Innvandring

Sjef i etteretningen snakker om krigstilstander i Sverige. Da er det virkelig krise

Linda Staaf i svensk etterretning smeller av en bombe om alle eksplosjonene i Sverige: "Det er ikke normalt å se denne typen eksplosjoner i et land som ikke er i krig." Indirekte sier hun dermed at Sverige er i krigstilstander.

Den oppsiktsvekkende uttalelsen til Linda Staaf, sjef for etteretningsenheten i politiets Nasjonale operative avdeling (Nationella operativa avdelningen, NOA) er gjengitt i den venstreorienterte avisen The Guardian. At The Guardian skriver om dette, er i seg selv også oppsiktsvekkende. Staaf er sitert slik:

«Det er ikke normalt å se denne typen eksplosjoner i et land som ikke er i krig.»

Dette kan ikke kalles annet enn en indirekte uttalelse om at Sverige er i krigstilstander.

Staaf slår også fast følgende:

«Disse eksplosjonene i det offentlige rommet er et alvorlig problem særegent for Sverige.»

Sverige spiller altså i en egen divisjon i verden.

Ber om bistand fra militæret

Uttalelsen harmonerer også med at Rikspolitisjefen Anders Thornberg tidligere i år gikk ut og etterlyste at militæret kan settes inn for å bistå politiet. Thornbergs uttalelse vitner om at man har problemer med å definere om det er krig eller fred i Sverige. Det snakkes om «gråsoneproblematikk»:

– Vi har i fredags lämnat en skrivelse till regeringen där jag hemställt att polisen ska kunna använda Försvarsmakten även i en större gråzonsproblematik, säger Anders Thornberg.

Militären bör även kunna kallas in vid ett terrorattentat eller en liknande situation «som kraftigt avviker från det normala» och kräver polisens åtgärder, anser han. Redan i dag kan polisen använda försvaret som stöd till bekämpning av terrorism, men det är hårt reglerat.

Rikspolischefen vill att Försvarsmakten ska kunna stötta polisen mer än i dag om Sverige drabbas av en upptrappad gråzonsproblematik.

Ökade ordningsstörningar, svårförklarliga olyckor, fysiska sabotage och cyberangrepp. En eskalerande gråzonsproblematik skulle sätta polisen under hård press. Samtidigt har myndigheten redan i dag svårt att klara sitt uppdrag i takt med att skjutningar och sprängningar ökat kraftigt (utheving red.).

Om det kan være kontroversielt å sette inn militæret når det ikke er krig, svarer Thornberg slik:

– Ytterst är det riksdagen som måste besluta det. Men man har redan nu tagit beslut om att Försvarsmakten kan kopplas in under polisens befäl för att stödja oss när det gäller terrorism. Det här skulle innebära att vi byggde vidare på det, säger Anders Thornberg.

Han konstaterar att hotbilden mot Sverige i dag är komplex och menar att gränsdragningen mellan krig och fred inte alltid kommer att vara tydlig.

– Det är inte säkert att det i ett framtida läge är helt klart om det är krig eller inte. Är det inte fattat ett beslut om höjd beredskap är det polisen som har huvudansvaret enligt den svenska lagstiftningen, säger han (utheving red.).

Eksplosjoner økte med 59 prosent – på ett år

Vi skrev nylig om oversikten over fjorårets kriminalitetsbilde i Sverige, et bilde som er som en skrekkfilm. Ifølge tall TT har innhentet fra svensk politi, ble det totalt rapportert om 320 skyteepisoder i Sverige i 2019. Herav ble 41 personer skutt og drept. De fleste av disse skyteepisodene skal være oppgjør blant kriminelle gjenger, men hvor også uskyldige kan rammes.

Geografisk ser det slik ut:

  • Stockholm: 85 skyteepisoder, 16 døde
  • Sør-Sverige: 65 skyteepisoder, 1o døde
  • Midt-Sverige: 53 skyteepisoder, 5 døde
  • Vest-Sverige: 40 skyteepisoder, 2 døde
  • Øst-Sverige: 33 skyteepisoder, 2 døde
  • Nord-Sverige: 28 skyteepisoder, 4 døde
  • Region Bergslagen: 16 skyteepisoder, 4 døde

Til tross for at svensk politi beslaglegger våpen annenhver dag, så er det altså cirka 27 skyteepisoder i måneden, med 3-4 drepte hver måned. Til sammenligning ble totalt 3 personer drept med skytevåpen i Norge i 2019.

Deretter følger alle eksplosjonene (som kanskje med et mer presist ord kan kalles bombeattentater eller bombeangrep) som for 2019 ligger på 257 (en økning på 59 prosent fra 2018). Så langt har bombene ikke direkte ført til at personer har dødd, men det er nok bare et tidsspørsmål. Stadig flere blir skadd, da bombene blir kraftigere og kraftigere.

Ødelagte balkonger, hus med gapende hull, utblåste vinduer og sjokkerte beboere som tvinges ut på gaten midt på natten, det er hva svenskene er blitt nødt å venne seg til. Det er en situasjon som tidligere først og fremst var assosiert med krigssoner. Når eksperter prøver å finne paralleller til den kraftige økningen av bombeattentat i Sverige, peker de på reelle krigssoner. «Du må sannsynligvis så langt som til Afghanistan for å finne en lignende situasjon», sa Henrik Häggström, senioranalytiker ved Försvarshögskolan, til TV4 i november i fjor.

Senest på tirsdag i forrige uke eksploderte det to ganger i Stockholm. Og for to uker siden eksploderte det i Östermalm, et velstående område i Stockholm, i en bygning som det nå sies var overklassens narkosentral.

Så følger all knivstikkingen, bilbrannene, no-go-soner, såkalt æresrelatert vold/kriminalitet og alt annet.

Hvor ender statistikkene når klokkene ringer inn 2021?

Det positive som kan sies om de svenske tilstandene er at flere tar bladet fra munnen og sier det som det er, også i sentrale posisjoner innen politi og etterretning.