Mediekritikk

MSMs taushet om det man ikke liker

Hvorfor skaper ikke den ferske boken til Halvor Fosli, "Mot nasjonalt sammenbrudd", mer debatt? Rettere sagt: Hvorfor kan det virke som at boken simpelthen blir fortrengt og fortiet?

Etter at boken har vært i salg i over en måned, har jeg kun sett omtale i nisjemediene Dag og Tid, Dagen og i forskjellige alternativmedier.

Fra alle de andre mediene er det musestille. Ikke et ord fra NRK, Dagbladet, Aftenposten, VG, Morgenbladet eller Klassekampen.

Dette til tross for at problemstillingen som Fosli løfter frem påviselig vekker stort engasjement i det offentlige ordskiftet. Dette til tross for at Foslis faglige forutsetninger som sosiolog åpenbart gjør hans drøfting verdt å lytte til. Dette til tross for at boken fremstår å være bygget på en omfattende innsamling av fakta. Dette til tross for at Fosli formulerer seg med et språk som er de færreste forunt.

Mediene klarer ikke engang å sette av litt trykksverte til å formidle at de er uenig i Halvors fremstilling.

Boken behandles som en Pandoras krukke. Budskapet – det vonde og farlige – skal stenges inne. Det skal holdes helt borte fra ordskiftet. Som om det er ordene i boken, og ikke den virkeligheten de beskriver, som utgjør faremomentet.

Er det virkelig dette de er så stolte av, disse mediene som skryter av å være redaktørstyrte?

For meg er det ubegripelig. Hvis en respektert forfatter mener at samfunnet er på vei mot sammenbrudd, bør man ikke da forsøke å hoste opp et koherent tilsvar fra noen som er uenig?

Hvor mener våre største medier at vi er på vei? Hvor står Halvors politiske motstandere? Hvordan passer all den empirien som er samlet mellom Halvors permer inn i deres mer optimistiske bilde?