Hendelsen skriver seg tilbake til 2016, og ifølge TV 2 var den iranske etterretningsagenten fra Quads-styrken, en del av revolusjonsgardens spesialavdeling som driver med hemmelige operasjoner.
Dette er alvorlig og skremmende, men ingen overraskelse. Den jødiske staten har mektige fiender som ønsker dem og deres venner kartlagt, fjernet eller skremt til taushet.
Forhåpentligvis vil dette være en påminnelse for det norske sivilsamfunnet om at man ikke er alene i verden, og at «verden» ikke har noen planer om å la oss være alene. Et sentralt spørsmål er: Hvordan i all verden kom denne personen seg inn på norsk jord?
Utslettelse av Israel
Det iranske regimet er fast bestemt på at Israel skal jevnes med jorden, noe som de eksplisitt har uttalt og utvist økonomisk og militær vilje til å forsøke seg på. Iran finansierer organisasjoner og regimer i Midtøsten som bokstavelig talt – tydelig uttrykt blant ledelsen og blant krigsinnstilte, jødehatende og hjernevaskede militarister – har som mål å tilintetgjøre Israel. Og de har både lange og mange nok hender til å strekke seg rundt jordkloden.
Iran er ingen chihuahua med tourettes. Irans teokratiske regime er en ulvehund som du ikke snur ryggen til om du vet ditt eget, dine egnes og det iranske folkets beste. De har ment og vil fortsette å mene alvor med sine geopolitiske ambisjoner og religiøse overbevisninger – i hvert fall om man skal tro deres handlingsmønstre.
Troverdig informasjon
Denne avsløringen bør først og fremst anses som et angrep på norsk ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Utvilsomt setter dette en støkk i mange som ønsker å engasjere seg for Israel. Og det er veldig synd ettersom at organisasjoner som blant andre Med Israel For Fred (MIFF) og den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) fungerer som viktige motstykker til den partiske og regelrett urettferdige dekningen av israelsk innen- og utenrikspolitikk, militære konflikter og sikkerhetsproblematikk i norsk media og blant store deler av politikerstanden.
Heldigvis, ut ifra egen erfaring med engasjement i MIFF, vet jeg at medlemmene står støtt på deres dedikasjon til å formidle allsidig og rettferdig informasjon om Israel i den norske diskursen. Selv om det møtes med motstand. For også dette vet jeg fra egen erfaring, å bli møtt med antipati, spesielt fra store deler av venstresiden, sentrumspartier og av den ytterste høyresiden. Desto viktigere er det å fokusere på tematikken.
På norsk jord
Videre bør hendelsen fungere som en påminnelse om at utenlandske etterretningstjenester naturligvis har store interesser av norske profiler, verdier, organisasjoner og bedrifter. I dette tilfellet gjaldt det Israel-venner. Og operatøren var iransk. Men det iranske regimet har også interesse av å samle informasjon om aktiviteten til eksil-iranere i Norge. Og langt flere enn iranske aktører opererer her til lands.
Selv om Iran har spesialisert seg på asymmetrisk krigføring (hvor etterretningen blir av øverste prioritet, og Vestens svakheter noe av det øverste fokus), er de langt fra alene om dette. For det er ikke bare militært underlegne regimer som er hybridkrigfrelste. Aldeles ikke.
Og det iranske regimet er bare ett av mange som har etterretningsaktivitet i Norge. Jeg tror de fleste av oss – kanskje med godt unntak av de som er satt til å jobbe med nettopp dette – har et nokså naivt forhold til aktiviteten. Vårt næringsliv er spesielt utsatt. Stormakter som Kina og Russland søker for eksempel kritisk tilgang til utviklingen innenfor norsk offshore-teknologi, design, sikkerhet og infrastruktur.
Kontroll?
Vi kystmennesker vet at nasjonaliteter med gjenværende slektninger hjemme i totalitære regimer, som det kinesiske diktaturet, nettopp har tilgang til sådan infrastruktur av kritisk karakter i norske bedrifter og universiteter. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko som følge av totalitære regimers interesse av – samt tilbøyelighet til – å utpresse utflyttere fra regimet. For eksempel står det kinesiske regimet for en langt verre praksis innenriks. Dette blir bare barnemat sammenlignet. Men nok om det, kanskje mer en annen gang.
Den iranske etterretningsagenten var under oppsyn fra første bakkekontakt, og det er jo positivt. At familiefaren med hans kone og barn måtte gjennomgå dette er utrolig trist, og jeg håper at det ikke har påført store påkjenninger for dem. Forhåpentligvis har kjernen av etterretningstjenestene våre god oversikt, oppsyn og kalde sinn. Men hvem vet.
Jeg må avslutte kommentaren min med noe vittig som jeg fikk høre en gang: Nemlig at en nordmann på noe av sitt aller verste er én som med nesevis arroganse møter et fiendtlig geværløp rettet mot sitt hode, med et sjokkert gisp og et – «Haha! Hvordan våger du? Er du ikke klar over at det der er ulovlig?»