Borås er historisk kjent for sin tekstilindustri som skjøt fart utover 1900-tallet, for så å måtte se sin ende i 1997. Innen den tid hadde de mange lokale tekstilfabrikkene tatt bydelen Norrby under renovering. De gamle husene ble revet og erstattet med den gang moderne blokkleiligheter som huset arbeiderne. Da tekstilkrisen var et faktum, endte det også med en sterk forslumming av Norrby.
I 2017 havnet bydelen på politiets liste over «særskilte utsatte områder».
Historien om Borås er historien om hvordan man skal unngå svenske tilstander. Men det krever at man ser realitetene i øynene, og ikke lar seg forføre av en kultur og praksis som ikke hører hjemme i Vesten. Det er derfor en sterkt tekst som Gøteborg Tidningen (GT), som etter hva vi forstår har et dokumentarsamarbeid med blant annet Expressen, og det er også fra Expressen vi har fanget opp dette innblikket i et skyggesamfunn i Sverige.
Somaliske klaner – som er skeptiske
Borås kommune har nylig publisert en rapport «Lägesbild Norrby», altså en slags situasjonsforståelse av bydelen, der det blant annet fremkommer at det gamle arbeiderkvarteret nå preges av somaliske klaner. En stor andel av bydelens beboere har opprinnelse fra Somalia, som alle tilhører en klan eller en minoritetsgruppe. I rapporten heter det at klansystemet setter et sterkt preg på livet i Norrby, blant annet gjennom et eget rettssystem. Det forekommer rivalisering og konflikter mellom klanene, mobbing av svakere klaner, egne ekteskapsrådgivere og helt egne system for private lån.
GT har tatt utgangspunkt i kommunens rapport og besøkt Norrby. I den somaliske foreningens lokaler møter de Osman, Abdullah Ali, Abdullahi Mire og Basir Ali, som har til felles at de er skeptisk til rapporten.
– Vi kan ikke nekte for at det finnes visse problemer i Norrby, men vi kan ikke peke på en bestemt gruppe. Vi vil ha et rettferdig samfunn og de kan ikke trampe oss ned på denne måten, sier Abdullahi til GT, og fortsetter:
– Vi kjenner oss maktesløse. De kunne har spurt oss før de skrev dette.
Ifølge dem er de venner som hjelper hverandre. «Det er det som er så unikt med Norrby», sier de, «fellesskapet og at mange hjelper til. Det kan være alt fra leksehjelp til andre saker. Klaner finnes, men de har ikke den negative makten som beskrives».
GT er også i kontakt med en gruppe ungdommer. De hevder også å ha lest rapporten, og er like kritiske som mennene i den somaliske foreningen.
– Det er bare det lille dårlige som kommer ut, sier en av dem.
– Det kan forekomme sånt, men det overdrives, istemmer en annen.
– Og så blir alle dratt under én kam, sier en tredje.
Abdi Mohamed, som er fritidsleder på Norrbyhuset, sier at klaner og andre problemer som tas opp i rapporten finnes, men i mindre omfang.
Kvinneundertrykkelse
«Hijab er allerede ved ettårsalderen begynt å forekomme i barnehagen», heter det i rapporten.
Er så hijab et problem? Ikke når GT spør Fardosa Kalif. Hun har bodd 20 år i Norrby og arbeider på et LSS-hjem (boliger for funksjonshemmede). Kalif mener klanenes makt er sterkt overdrevet, og at oppfatning om at kvinner i hijab er undertrykte er feil.
– Jeg bruker å si at jeg bærer slør. Det er ikke sløret som bærer meg.
For øvrig et interessant utsagn, for i min tolkning «bæres» ikke en hijab, den brukes. Og da kan det stilles spørsmål ved om kvinnene som bruker hijab, faktisk lar hijaben bruke dem?
En annen kvinne GT snakker med, forteller at somaliske kvinner er sterke. «Vi får bestemme selv», sier Ismaham Ismael.
«Jeg kjenner mine og barnas rettigheter, men jeg vil også overleve dagen», er et annet sitat fra rapporten. Det kommer fra en kvinne som bor på hemmelig adresse. I det nye bomiljøet bruker hun aldri hijab, men det gjør hun hvis hun er i Norrby. Det «forventes av henne», er forklaringen.
«Når kvinner drar til Norrby, eller et annet sted, da tar man på seg hijaben fordi det forventes av dem, og det er det som er så slående,» sier Mette Berntsson, leder for en hjelpeorganisasjon for kvinner. Ifølge henne får kvinnene på gata en rekke spørsmål fra landsmenn eller arabisktalende, nærmest som et forhør. De vil vite hvorfor hun ikke har på seg hijaben.
– Det finnes kvinner som ikke engang våger å gå til vaskerommet uten hijab, for da blir man overfalt, sier Berntsson.
Hun er også en av dem som har bidratt til kommunens rapport. Den beskriver utbredt mobbing og kontroll av kvinner, som gjelder både jenter og voksne, om hijab på ettåringer og utbredt æresrelatert vold. Det handler også om moralpoliti. Moralpolitiet, om det så er en slektning, en nabo eller ukjente, har gjerne noe de skal formidle om manglende hijab eller at de er for «lettkledde». Berntsson er ikke overrasket over at opplysningene avvises av innvandrergrupper.
– Det har fått pågå i det stille altfor lenge og vi har latt det bli hverdagen. Det er sterke krefter som sitter i kultur og tradisjon, sier hun.
Problemer blant skolebarna
«Særlig i skoleverket oppgis å forekomme store problemer med mobbing av jenter som ikke lever etter normen og mot de elever som spiser svinekjøtt», påpekes det i rapporten. For eksempel kan barn stå og stirre og komme med irettesettelser overfor barn som spiser svinekjøtt, og hendelser som dette må håndteres i skolen – flere ganger daglig.
Rapporten slår også fast at en rekke barn ikke får tilstrekkelig med mat og varme klær hjemme. En av årsakene oppgis å være at barna kommer fra fattige familier som bruker store summer til svarte kontrakter på boligmarkedet.
Det finnes også eksempler på undertrykking av jenter, som handler om brødre som kontrollerer sine søstre på skolen.
– Det er æresrelatert. Guttene som holder kontroll på sine søsken vil det kanskje ikke selv, men det forventes av dem, sier Berntsson.
Det minner mistenkelig om en sak som nylig gikk i Oslo tingrett, men der «ære» ikke var del av tiltalen i det hele tatt.
Trangboddhet
I kommunens rapport fremkommer det at samtlige informanter viser til trangboddhet som et stort problem.
– En forteller om problemer med å få ro til å lese lekser når man deler rom med fire søsken. Samtidig har andre et eget rom, pluss et lekseleserom og et datarom. Slik prater en om det. Plutselig kommer man på hvorfor man har så ulike forutsetninger i skolen, sier Tomas Svensson, som er virksomhetsutvikler på Norrbyhuset.
Svensson er klar på at Norrbyhuset tilbyr lokaler til lekselesning, så da kan det jo være at trangboddhet som nøkkelrolle for de fleste problemer er betimelig for Norrbyhusets budsjett.
Eksemplene er mange, om elleve personer som bor i ettroms, om 15 personer i en treroms. GT sjekker folkeregistrerte opplysninger over antall personer i ulike boenheter, og finner flere eksempler på at opp mot ti personer står registrert på samme leilighet. Men når GT besøker samme leiligheter så viser det seg ikke å stemme. Typisk er de eldste barna flyttet ut, men står fortsatt registrert på leiligheten.
Trangboddhet fører også til at mange ungdommer reker gatelangs, heter det i rapporten. Men Carina Winroth, utviklingsleder på bostedsformidlingen, sier at trangboddhet er bare ett av mange problem som må løses.
– Er det slik at hvis vi løser trangboddhet, så løser vi alle problemer? Slik er det ikke. Det er mye mer kompleks enn det, sier Winroth til GT.
Hun mener det er politikerne som må løse situasjonen. Det har kommet mye folk til Borås, og flere folk enn vi har bosteder, påpeker hun. Og det har bare blitt verre med årene, i tillegg til «råere og tøffere» miljøer. Vi registrerer at innvandringen pekes indirekte på.
Kriminelle nettverk
– Det er som et mafiaområde.
Karakteristikken kom fra en innvandrer under en narkotikakonflikt i 2017 med gjenger fra henholdsvis Norrby og Hässelholmen. Revirstriden foregikk med både automatvåpen og håndgranater. En 18-årig narkotikaforhandler ble drept. Alle politiundersøkelser om nettverket var preget en en kompakt taushet fra vitner og mistenkte.
– Folk vet hva som foregår, men de holder kjeft, påpekte en av innbyggerne i Borås.
I kommunerapporten heter det at det finnes flere kriminelle nettverk i Norrby. Blant annet blir barn rekruttert til gjengene som løpegutter for å hente narkotika og tyvgods. Både politiet og beboeren har registrert tendenser til at barn i området rekrutteres til kriminalitet. Kriminelle går også løs på personer som de vil ha vekk fra områder de vil ha kontroll på, som for eksempel parkeringsvakter. Det er rapportert om P-vakter som er blitt skutt med luftvåpen for å skremme dem vekk.
Men bussjåfør Abdullah Ali mener alt er bedre nå. Han ville ikke hatt problemer med å gå alene i Norrby kl. 03 om natten. «Alle kjenner alle og det gir en trygghet», sier han.
Om kriminaliteten faktisk går ned, er ikke kommunens rapport sikker på. Det vises til at det er blitt færre anmeldelser av lovbrudd, men det kan vel så mye handle om at folk ikke tør anmelde. Politiet erfarer også at anmeldelser blir trukket tilbake. Det gjør politiet usikker på om statistikken gjenspeiler den faktiske kriminaliteten i området. (Her har diverse, også i Oslo-politiet, noe å lære).
Stinkende bosteder
I kjellerganger, blant avføring og urinstank, finner GT flere soveplasser. Lagerhus er blitt innredet med madrasser, og i ganger, der beboere hver dag må passere til vaske- eller sykkelrom, ligger rester av menneskelig avføring.
Utenfor boliger finnes det også dumpede sofaer og andre ting, som i tillegg utgjør en brannfare. Interessant nok er alle, i motsetning til alle andre problemer som nevnt her, enig om at elendigheten rundt blokkene og forfallet må brytes.
Men når det kommer til hvem som er ansvarlig, så er uenigheten på plass igjen.
Mange beboere peker på at boligforvalterne er for passive. Sophia Johnsson, kommunikasjonssjef hos bostedsforvaltningen, mener derimot at de gjør hva de kan for å holde boligstandarden opp. Hun viser til at de kontinuerlig sjekker låssystemer og rydder opp når de finner personer som ikke skal være der. De har satt opp flere skilt slik at politiet finner lettere frem hvis de må rydde opp i noe.
Ta ansvar
Dette er altså ingen ny og avslørende historie, men den viser hvordan skyggesamfunn oppstår og utvikler seg – uten at de som er en del av det føler at de har et selvstendig ansvar for forholdene.
- De avviser problemene som medbrakt kultur og praksis innebærer. Her vet vi at islam er en stor del av problemet, selv om GT ikke sier det direkte.
- Foreldre som ikke prioriterer barna.
- Det innrømmes kriminalitet, men det utvikles en stadig mer utbredt taushetskultur.
- Politiet er fienden, en selv er offeret. Trangboddhet og fattigdom blir knagger å henge problemene på.
- De tar ikke ansvar for eget bomiljø etter landets standard.
- Det forventes at andre, det vil si skattebetalerne (uten at de nødvendigvis forstår det eller bryr seg om det), skal betale for dem.
Vi hadde kommet mye lengre med integreringen om man hadde utviklet «et selvstendig ansvar-kurs», og eventuelt brukt langt mer av integreringsmidlene som belønning for forståelse og fremskritt.