I lederartikkelen i dagens papiravis mener Sunnmørsposten at om Regjeringen var villig til å «kynisk ofre livene til uskyldige, norske barn», skulle de ha etterkommet Fremskrittspartiets krav. For en påfallende kunnskapløs og usmakelig analyse!
Kynisme
Fremskrittspartiet har, sammen med alle andre partier på Stortinget, vært villige til å ta imot det syke barnet. Men ikke moren. Det er IS-moren som har vært villig til å ofre sitt eget barns liv. Med mål om å returnere til det landet som hun har erklært krig og kjempet aktivt mot, har hun vært villig til å la sitt eget barn dø. Ondskapen lever åpenbart veldig lenge i sjelen til IS-borgerne, selv etter at de svarte flaggene ikke lenger vaier over dem.
Landsforræderi er landsforræderi. Og det begikk denne IS-dama, som frivillig tilsluttet seg Nusrafronten og ISIL. Hun sluttet seg ideologisk til en utbryterstat som erklærte krig mot Vesten, Europa og Norge.
Vårt land, vårt folk (kvinner, menn og barn), våre verdier og friheter. Og det var ikke bare prat. De har begått massakrer mot europeiske borgere i løpet av tiden da denne ondskapsfulle kvinnen passet hjemmefronten til den islamske staten. Hun var tilsluttet staten fra dens første åndedrag, helt til dens siste. Alt dette samtidig som titalls europeiske sivile ble knust under store lastebiler kjørt av hennes blodsbrødre, sprengt i luften av selvmordsbombere, skutt ned i hopetall mens de tok seg en matbit på kafé, gikk på konserter, ruslet i gater eller handlet mat på dagligvarebutikker.
Hvitvasking
Nå kommer hun til Norge som «norsk». Det er vel ingen med hodet rett plassert på kroppen som anser denne kvinnen som norsk? Hun har ikke en eneste norsk verdi i kroppen, ikke noe norsk slektstre og overhodet ingen lojalitet (tvert imot) overfor Norge. Det er en hån mot nordmenn og skattebetalerne når et slikt menneske skal hentes – til store summer, er jeg sikker på – til Norge for det som antageligvis blir en mild fengselsstraff.
Jeg gremmes.
Nå er ikke jeg noen barnevernsekspert, men jeg drister meg til å tenke at det å frivillig oppdra barn i den islamske staten for å bli hellige jihadist-krigere som halshugger vantro og massakrerer på kommando, kan regnes som omsorgssvikt. I det minst omsorgssviktende.
Fremskrittspartiet inntok riktig standpunkt ved å sette krav om at bare det syke barnet skal returneres. Moren nektet, vel vitende om at Utenriksdepartementet og Regjeringen før eller siden ville gi etter. Jeg trodde ikke at vestlige makter skulle forhandle med terrorister.
Og ikke visste jeg at seriøse aviser som Sunnmørposten skulle hvitvaske IS-deltakere, og svartmale politiske partier med ansvarlige standpunkter.