Den kulturelle revolusjonen

En villet utskiftning av eget folk

Statistikk viser at Sverige er på full fart mot er svensk mindretall. Kun 61 prosent av alle under 44 år har to svenksfødte foreldre.

Det politikerne i både Norge og Sverige angivelig ikke skjønte da de åpnet dørene for Asia og Afrika, var at kultur og religion ikke er noe man setter til side når man får et nytt pass mellom hendene. Derfor var heller ikke antall innvandrere noe man var særlig interessert i å diskutere. Heller ikke Norges kultrelle bærekraft. Å stille spørsmål ved antall som årlig innvandret, ble tvert om sett på som rasistisk.

Sverige er et skrekkeksempel på innvandringens katastrofale konsekvenser. Det går knapt en dag uten dramatiske voldelige nyheter, og fra og med i går trådde en ny lov i kraft: nå kan man idømmes livstids fengsel om man begår grove angrep på blålyspersonell. Og vi vet hvem angriperne ikke er. De er ikke marginaliserte svensker.

Over 30 prosent med utenlandske røtter

Andelen av den svenske befolkningen med utenlandske røtter vokser år for år. På to år (2017 – 2018) har befolkningen vokst med svimlende 330.000 personer. Det er mer enn hele Malmø, Sveriges tredje største by.

Det svenske statistikkbyrået, SCB, anslår at befolkningen vil øke med 70 – 80.000 personer per år de kommende årene. Det tok 35 år å øke befolkningen fra 8 millioner til 9 millioner i 2004. Den neste millionen ble nådd på bare 13 år, i 2017. I 2029 antar byrået at Sverige passerer 12 millioner innbyggere. Og det hele er først og fremst innvandringsdrevet.

Så hvem er Sveriges innbyggere per i dag? La oss først se på år 2002. Av 8,9 milioner innbyggere var;

  • 1 053 463 personer født utenlands (12 %).
  • 304 751 personer var født i Sverige av to utenlandsfødte foreldre (3,4 %).
  • 553 772 personer var var født i Sverige med en utenlandsfødt forelder (6 %).
  • 7 028 802 personer var født i Sverige av foreldre som begge også var født i Sverige (79 %).

La oss gå til 2018. Da var befolkningen på 10,2 millioner. Av disse var;

  • 1 955 569 personer født i utlandet (19%).
  • 587 851 personer er født i Sverige av to utenlandsfødte foreldre (5,7%).
  • 767 892 personerer født i Sverige av en utenlandsfødt forelder (7,5 %).
  • 6 918 886 personer er født i Sverige av foreldre som begge er født i Sverige (68 %).

Den svenske befolkningen har altså sunket med over 100.000 personer, mens befolkningen med innvandrerbakgrunn har økt med nesten 1,4 millioner personer i angitte periode.

Den demografiske revolusjonen blir enda tydeligere når man går til alderskategorien 15 – 44 år. Da utgjør de som er født i utlandet 26 prosent. Andre generasjon, altså dem med begge foreldre født i utlandet utgjør 5,8 prosent. Altså består første og andre generasjon tilsammen av nesten 32 prosent av befolkningen, mens i den totale befolkningen utgjør de samme nesten 25 prosent.

I den totale befolkningen i alderen 0 – 44 år, er kun 61 prosent svensker i den forstand at man har foreldre som begge er født i Sverige. 

Sett også de ovennevnte tallene opp mot at statsminister Löfven i 2013 lovet at Sverige skulle ha EUs laveste arbeidsledighet i 2020. Sverige ligger i dag på bunn, det vil si på 23. plass på EUs sysselsettingsstatistikk.

Et farlig mannsoverskudd

Et land som får et betydelig mannsoverskudd risikerer destabilisering, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede voldelige forhold for kvinner, i henhold til forskeren Valerie Hudson. I 2016 kom det frem at for hver mindreårige enslig asylsøker som var jente, kom det 11,3 gutter til Sverige i samme kategori. Kalkuleringer basert på den svenske regjeringens tall viste at 18.615 gutter/menn som hevdet de var i alderen 16 og 17 år ankom Sverige i 2015, mot 2.555 jenter/kvinner i samme alder.

I Sverige per 2018 var totalt 1.992.301 menn i alderen 15 – 44 år. I samme kategori var 1.872.224 kvinner. Altså et mannsoverskudd på om lag 120.000 personer.

I Norge fikk vi for første gang i kjent statistisk historie et mannsoverskudd i 2010, som ikke minst er innvandringsrelatert også hos oss.

De store demografiske endringene er ikke et uttalt tema for Solberg-regjeringen, ei heller for Stortinget. Betyr dette at politisk ledelse fremdeles, nå i 2020, ikke har forstått at demografien avgjør fremtiden?