Etter at britene i folkeavstemning sa ja til å forlate EU, det såkalte Brexit, har det hersket er uverdig spill i det britiske parlamentet. Flertallet i parlamentet har ikke klart å ta innover seg folkets valg, og har derfor blokkert for Brexit.
Folket vil ha ekte vare
Theresa May gjorde forsøk på forsøk for å få en avtale på plass, men ble blokkert hver gang av de folkevalgte i parlamentet. Det endte med hennes avgang, men hva fikk de i hennes sted? Jo, Boris Johnsen.
Mens May prøvde å vise statsmannstakter og tekkes de som ikke ville lytte til folkets røst, så har Boris (jepp, han ble raskt bare Boris) gjort det motsatte: han tekkes folket, og nå kan han peke nese til opposisjonen i parlamentet. Han kunne bringe de konservative til en overbevisende triumf i parlamentsvalget med 365 plasser av 650 plasser totalt. Altså rent bord, eller i alle fall flertall. For forskjellen fra valget i 2017 er ikke så stort. De Konservative fik 42,4 prosent under May. Under Boris fikk de 43,6 prosent. Altså 1,6 prosentpoeng mer, det er skille mellom fiasko og suksess.
Uansett, nå blir det Brexit, om vi skal tror Boris. Og det skal vi faktisk. For det bør være liten tvil om hvorfor de Konservative vant. Velgerne tror på Boris, eller velger å tro. De er drittlei det politiske spillet rundt Brexit. Partier som har prøvd seg på alt fra «en skikkelig skilsmisse» fra EU (uten å gjøre annet selv enn å klage uansett forslag), ny folkeavstemning (er dere sikre på at dere stemte «riktig» forrige gang, folket?), til en avblåsning av hele Brexit (som om de har feil folk).
Men dette valget viser at man skal være forsiktig med å bruke folkets røst i et politisk spill. Det går kanskje greit i noen land, men britene er definitivt ikke et folkeslag jeg ville prøvd med noe slikt. Det burde for øvrig flertallet for Brexit si sitt om. Britene vil ha sjølråderett, de er lei pampeveldet og globalistene i EU-kommisjonen, og de vil verne om sin egen nasjon. Koste hva det koste vil, synes det som.
Hvordan de øvrige partiene, inkludert lobbyistene, NGO-ene, kampanjeleder og gud vet hvilket apparat som er i sving ved et britisk valg, har unngått å få med seg at man ikke orker mer nasjonalisering av privat virksomhet, høyere beskatning av rike, billigere boliger, og «gratis» fibernett, og alt annet «gratis», som enhver over 12 år i hodet skjønner er skattefinansiert. Folket, ikke eliten vel og merke, vil ta fatt i det som betyr noe, og da tar man det i ordnet rekkefølge. Først mat på bordet, som igjen krever at man har et arbeid å gå til. Arbeiderne i Storbritannia stemte kanskje ikke på de Konservative, men på Boris, én av folket.
Eller som Boris sa i talen etter at valgseieren var et faktum «Let’s get Brexit done. But first, my friends, let’s get breakfast done too».
Taperne
Det er vel ingen stor overraskelse hvem som er valgets største tapere. Førsteplassen deler det britiske arbeiderpartiet (Labour) med dets leder Jeremy Corbyn (visstnok en av Jonas Gahr Støres forbilder), og MSM. Andreplassen inntar EU-kommisjonen.
Labour får det laveste antall seter i Underhuset siden valget i 1935. En 84 år gammel «rekord». Ved valget i 2017 fikk Labour 40 prosent, nå 32,2 prosent. Mye handler kanskje om partileder og erkesosialisten Corbyn, kjent for å ha tette relasjoner til personer omkring IRA, han er for Hamas, han er sterk motstander av Israel, og han er beskyldt for å være antisemitt. Men nå er Corbyn ferdig som partileder, og partiet er nok igang med å finne nye – og yngre – koster. For fremtiden er ikke sosialister som roter med kommunismens leketøy. Fremtiden er neppe heller globalistene, identetspolitikkens tilhengere eller klimahysterikerne – selv om MSM tror det.
MSM, ikke minst de norske, liker ikke Boris. Han er tulling med ufyselig hår og korte tanker, om tanker i det hele tatt. Sånn som Donald Trump. Finish. Så at han skulle vinne, er «overraskende». Nei, det er ikke det. Ikke for oss som har en virkelighet utover MSM.
EU på sin side begynner vel å innse at Brexit vil bli en realitet. Storbritannias exit forventes å etterlate seg et gap i budsjettet på 10-15 milliarder euro. Hvordan fylle dette hullet?