Integrering og integreringspolitikk

En million til leksehjelp, men ingen barn i lokalet

Tyrkisk Hjelpe og Støtteforening har fått nesten 1 million kroner til leksehjelp. Men Oslo kommune fant ingen tegn til leksehjelp. Kan vi vennligst få en storstilt opprydning i alt fusket som foregår i "integreringens" navn i moské - Norge?

Det Islamske Kultursenter i Norge (DIKSIN) er definert som konservativt og lukket. DIKSIN hører inn under den tyrkiske Süleymancı-bevegelsen, som har etablert hundrevis av koranskoler med elevinternater i Tyrkia og Europa. Tidligere i år er det avdekket at DIKSIN har koranskoler med overnatting, fordekt som SFO, flere steder i Norge. Ifølge ledelsen, skal disse skolene gi barna «fagkompetanse i skolesammenheng og lære (-r) om sin religion, skikk og etikk, samt øvrig nyttige integreringstiltak».

Integrering, altså. DIKSIN og gruppens skoler benytter eksempelvis boken Muhtasar Ilmihal, som er oversatt til tysk, engelsk, russisk og norsk. Boken lærer barna blant annet at de som «nylig har hatt sædavgang, har menstruasjon eller nettopp har født, er urene, og boken beskriver detaljerte renselsesritualer. Kvinner kan ikke reise alene uten følge av ektemann eller en annen mannlig slektning. Den som kritiserer Koranen eller mener at den er mangelfull, ses på som frafallen». Og frafall er det dødsstraff for i islam.

Litt av et «integreringstiltak».

Et vell av foreninger i Norge

DIKSIN har et av Norges største moskénettverk, med eiendomsoppkjøp på over 100 millioner kroner siden senteret etablerte seg i Norge. Dertil har DIKSIN, med 3.775 medlemmer, et vell av underorganisasjoner, som blant annet angivelig driver med integreringsarbeid rettet mot barn og ungdom. Her er listen over DIKSINs foreninger:

Drammen:

  • Den Islamske Stiftelse i Norge
  • Tyrkisk Islamsk Dødsfallfond i Drammen
  • Flerkulturell Ungdomssenter i Drammen
  • Flerkulturell Ungdomssenter i Norge
  • Senter For Inkludering og Integrering
  • Tyrkiske Samfunnet i Norge-Norvec Turk Toplumu
  • Tyrkiske Unge Arbeidere og Student Forening
  • Norges Göynemliler Forening

Oslo:

  • Tyrkiske Organisasjoner i Oslo
  • Tyrkisk Barn og Ungdoms Organisasjon
  • Tyrkisk Hjelpe og Støtteforening
  • Tyrkisk Kvinneforening
  • Senter for flerkulturell ungdom i Oslo
  • Senter for flerkulturell ungdom i Groruddalen
  • Senter for flerkulturell ungdom i Skedsmo

Stavanger:

  • Tyrkisk kvinneforening i Stavanger
  • Senter for Flerkulturell Ungdom i Rogaland
  • Tyrkisk ungdomsforening i Stavanger
  • Islamske Kultur Sentrum Stavanger

Nedre Eiker:

  • Kulturelt Kvinneforening
  • Anatoliaforening i Nedre Eiker

Grenland:

  • Grenland Tyrkisk Kulturforening

Moss:

  • Senter For Flerkulturell Ungdom i Moss

Kan søke offentlige midler

Å opprette slike foreninger, gir lokale muligheter til å søke skattepenger – til integrering. Leksehjelpen til Tyrkisk Hjelpe og Støtteforening, er et slikt angivelig integreringstiltak. Oslo kommune har vært rundhåndet med midler til denne foreningen. Siden 2009 har skattebetalerne medvirket til 980.000 kroner inn på foreningens konto, i år var beløpet på 95.000 kroner. For første gang i løpet av ti år tok Utdanningsetaten i Oslo to uanmeldte stikkprøver i foreningens lokaler, 3. september og 10. oktober i år, skriver Aftenposten.

Utdanningsetaten observerte ingen tegn til leksehjelp.

Etter første stikkprøve var forklaringen at leksehjelpen foregikk senere på kvelden. Tidspunkt ble angitt. Da Utdanningsetaten fulgte opp med ny stikkprøve på angitt tidspunkt, var det heller ingen leksehjelp å observere. Nå vurderer etaten å kreve årets bevilgning tilbakebetalt.

Utdanningsetaten varslet i et brev datert 31. oktober 2019 at den vurderer å kreve tilbake de 95.000 kronene foreningen har fått til å drive leksehjelp.

«Utdanningsetaten mener at dette utgjør et alvorlig brudd på forpliktelsene og vurderer derfor å kreve de tildelte midlene, utgjørende 95.000 kroner, tilbakebetalt», skriver de og vurderer å politianmelde forholdet.

Styreleder i DIKSIN, Ismail Aricigil, også talsperson for Tyrkisk Hjelpe og Støtteforening, vil ikke uttale annet enn at de skal levere en skriftlig klage til Utdanningsetaten. De vil beholde de tildelte pengene.

Hvor mange slike foreninger?

Kulturforening, ungdomssenter, flerkulturell forening, studentforening, kvinneforening, forening for arbeidere – alt under en paraply til en ultraortodoks moské, som dertil utad forfekter at de jobber for integrering.

Hvor mange finnes det av dets like i Norge? Hvor mye penger henter de ut fra det offentlige lokalt? Det er det ingen som har oversikt over. Det er heller ingen som kan legge resultat på bordet av det påståtte integreringsarbeidet.

Det offentlige bruker skattebetalernes penger på å kjøpe seg avlat. Det offentlige prøver aktivt å lure både seg selv og oss borgere. Det er dette klare inntrykket man får. For hvor mye integrering får man av at tyrkiske kvinner sitter alene i det samme lokalet i Nedre Eiker, eller at ungdom av tyrkisk herkomst i Stavanger, Skedsmo, Moss, Oslo, Groruddalen og Drammen, isolerer seg i et eller annet rom? Og hva bedriver de der? Det vet vi heller ikke særlig mye om. Men at de læres opp i norsk samfunnsliv, det norske språket og norsk historie, skal man være ganske så nedsnødd for å tro. Tvert om fremstår dette feltet som aktivt segregeringstiltak fra DIKSINs side og dets like moskeer.

Reell integrering foregår nemlig på samfunnets fellesarenaer, i idretten, i skolemusikken, i husmorlag og så videre. Politisk ledelse bør snarest ta et oppgjør med hele dette mislykkede tankesettet og sende kraftige signal ut til kommunene: Ingen tilskudd til etnisk og/eller religiøst baserte påståtte integreringstiltak.

Kan noen se for seg at nordmenn ville fått støtte til foreninger basert på at medlemmene har norsk etnisk bakgrunn? Ikke det, nei?