Elever ved Seljord barn- og ungdomsskolen i Telemark må endre ordbruken, da julemat eller julebakst skal hete tradisjonsmat og juleball er skoleball.
Skylder på staten
En av elevene fortalte til besteforeldrene at han hadde fått kjeft på skolen.
– Han kom hjem fra skolen og fortalte oss at hadde fått kjeft fordi han kalte det julebakst og juleball. Da tenkte jeg; hva blir det neste hvis vi ikke reagerer på at ungene ikke får snakke om jul? For meg er dette veldig lei, veldig provoserende, sier bestemoren til Telemarksavisa, som ønsker å være anonym av hensyn til barnebarnet.
– Da jeg spurte han hvem som hadde bestemt dette, sa guttungen at det var staten.
Å skylde på staten kan være betimelig nok, da «staten» ikke akkurat opptrer særlig beskyttende overfor norske tradisjoner og verdier. Tvert om klarer ikke våre ledende politikere engang å definere hva vi anser som norsk kultur, selv om det er «limet» i samfunnet vårt. Et lim vi vitterlig vanner mer og mer ut, og kaller det flerkultur – som er alt og ingenting, om vi skal tro vår egen konge.
«Sensitive trosretninger»
Mat- og helselærer Solfrid Bjørge bekrefter overfor TA at de har tatt – og tar bevisste valg – før jul.
– Vi har bevisst kalt det for tradisjonsmat og ikke julemat for ikke å støte noen. Jeg har også gjort et bevisst valg ved å ikke kjøpe servietter som det står «Merry Christmas» på, det blir ikke rød duk og røde julekuler. Enkelte trosretninger er veldig sensitive og mange søker fritak når de hører at det er jul. Vi prøver å gjøre det mer nøytralt, sier Bjørge.
Og vi er jo ikke i tvil om hvilken «sensitiv trosretning» vi snakker om, men tror virkelig noen at dette fører til at de samme barna tar fullverdig del i samfunnet? Tror virkelig Bjørge eller noen andre ved skolen at muslimer ikke vet at det er jul, at det er noe som kommer som julekvelden på kjerringa? Og hva oppnår så skolen ved å gjøre det mer «nøytralt», altså utover å skuffe alle barna som gleder seg til jul?
Bjørge legger for øvrig til at de heller ikke snakker om julekaker, bare tradisjonsmat, samtidig som hun forteller elevene at maten de lager er «veldig typisk julemat». Her går det nok noe i (jule)ball for lærer Bjørge, som også sier at hun lærer elevene at det er «juletradisjon med sju slag» – hvorpå hun legger til at «selv om det er veldig få som kjenner alle sju slaga nå til dags». Nei, for det er vel ikke skolens ansvar å gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring?
Bare tullball
Rektoren på skolen, Kjersti Bollerud (her skal man svelge hardt for ikke å ty til lett omskrivning av navnet), sier at skoleledelsen ikke har gitt lærerne slike retningslinjer, men her kan mye tolkes mellom linjene:
– Nei, vi har ikke noen retningslinjer om at man ikke skal snakke om jul, men vi har et ansvar for å legge til rette for inkludering, sier hun, og viser til § 1-1 i Opplæringsloven.
Samtidig heter det at valget om å gå fra juleball til skoleball ble tatt for noen år siden. For da det het juleball, var det mange som valgte ikke å komme, påpeker rektoren, og skolen vil jo gjerne tilrettelegge for at alle skal være tilstede så mye som mulig.
Vel, enten er det gyldig fravær eller så er det dét ikke.
Denne tøvete «tilretteleggingen» er bare ødeleggende. Det er nok av muslimer her i landet som gjerne feirer jul, men også de skal «lide» under at skoleledere legger seg flate for islamister. Skolen bidrar heller til at flere får grunn til å mislike islam.
Nå får «staten» ta ansvar for denne utviklingen, slik at ikke noen av frykt, misforståelse, kunnskapsløshet eller hva det nå er, eliminerer vår egen kultur – og ikke minst: til fordel for hva? Om det er så skrekkelig vanskelig for diverse skoleledere, så får det tas konkret inn i opplæringsloven – selv om det neppe hjelper godt nok det heller, da noen skoleledere har store problemer med å tolke hva som faktisk står der.