Vi vet at journaliststanden ligger langt til den politiske venstresiden – som ikke reflekterer bredden i befolkningen. Dersom vi skal ta begrunnelsen for pressestøtten på alvor, burde man kuttet støtten kraftig for nettopp avisene på venstresiden.
Men det blir nå av en eller annen grunn ikke gjort.
I 2019 fikk norske medier via direkte og indirekte pressestøtte rundt 2 milliarder kroner. I tillegg mottar nå NRK over 6,4 milliarder kroner skattefinansiert støtte via statsbudsjettet. Og vi snakker i året.
Det er ikke småtteri. I tillegg må NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen være Norges dyreste mann for borgerne. Ikke bare har han tilrøvet NRK, som flere og flere har fravalgt (gjett hvorfor!), over 6 milliarder årlige skattekroner (og beløpet kommer til å øke), men han sto også i bresjen for innføre DAB-radioen i Norge. En allerede utdøende teknologi, men stabilt elendig på visse steder og som på sikt kan den være en trussel mot rikets sikkerhet. Det hjelper lite med å sende ut signaler om at folket må komme seg i sikkerhet hvis signalene uteblir eller folket ikke har orket å erstatte sine mange FN-radioer med fancy DAB-radio. Vi burde fylt Eriksens hage med de (neppe så) gamle FN-radioene til hans spott og spe.
Ideen om å innføre pressestøtte kom i sin tid fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 prosent, mens den borgerlige pressens andel var 19,5 prosent. Det er sikkert som musikk i ørene for sosialistenes fordelingsnøkkel.
Men dette bildet har siden blitt ytterligere forskjøvet. Selvsagt til fordel for venstrepressen.
Klassekampen topper med 42 millioner kroner. Vårt Land 33 millioner. Dagsavisen 30 millioner. Men det er bøndenes dagsavis Nationen som stikker av med desidert størst pressestøtte per ansatt: 729.000 kroner.
I en uhøytidelig meningsmåling i Nettavisen ble følgende spørsmål stilt: Hva synes du om pressestøtten? Respondentene svarte følgende: Den bør økes: 5 prosent. Holdes på samme nivå: 12 prosent. Kuttes: 32 prosent. Fjernes: 52 prosent.
Hvis meningsmålingen hadde vært representativ (som den ikker er) ønsker altså 84 prosent av befolkningen at pressestøtten enten kuttes eller fjernes helt. Men hva om denne uhøytidelige målingen bare har et snev av sannhet? For det vil jeg, og antakelig mange med meg, være tilbøyelig til å tro. Sjekk bare pressens opplagstall, seertall eller (DAB)radioens synkende oppslutning.
Hvorfor skal venstrevridde gammelmedia få så mye pressestøtte? Det bidrar til et demokratisk underskudd, det synes det liten tvil om.
Og hvorfor skal papiraviser i det hele tatt få pressestøtte når de produserer enorme mengder forurensende og skadelige miljøgasser som frigjøres under produksjonsprosessen av papir? Har de ikke papirskam?
For hver eneste krone man bruker på en avis på butikken, så støtter man nedhugging av trær. Det må vi – eller helst de – lære våre barn.
Den indirekte pressestøtten, som er den største og viktigste, er noe papiraviser nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser trykket på papir. Elektroniske aviser får ikke samme momsfritak som tilsvarende trykket på papir. Er det miljøvennlig pressestøtte? Nei.
Det er på tide digitale plattformer blir prioritert foran papiraviser, og hvis pressestøtten skal bestå, må pengene fordeles likt mellom venstre- og høyrepressen for å ivareta bredden.
For min del burde pressestøtten fjernes fullt og helt. Klarer du ikke å stå på egne økonomiske bein, har du heller ikke livets rett. Vi lever i en ny tid hvor vi ikke trenger papiraviser for å ivareta mediamangfoldet. Vi trenger heller ikke et NRK som et finansiert monster som åpenlyst har problemer med å skille mellom propaganda og folkeopplysning. Det NRK trenger er konkurranse.
Men i den norske oljesmurte økonomien fortsetter myndighetene å bruke penger som om vi er de siste på jord. Er det noe barna våre burde få angst av, så er det akkurat det.