Barne- og familiedepartementet arbeider med en ny barnevernslov. I forslaget fremmer departementet en ny overordnet bestemmelse om at «barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i barnevernssaker.»
Ta hensyn – også til foreldrenes bakgrunn
I Barnevernslovutvalget vurdering av i hvilken grad «etniske, språklige, religiøse og kulturelle rettigheter» bør reguleres i loven, foreslo utvalget å ta inn en ny overordnet bestemmelse om barnets beste som presiserer at barnets og foreldrenes «etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn» er relevante momenter i vurderingen av barnets beste. Med andre ord skal både barnets og foreldrenes bakgrunn tas hensyn til.
I høringen kom det fram at flertallet er positive til å lovfeste en liste med momenter i barnets beste-vurderingen. Men ikke alle er enige om at foreldrenes bakgrunn skal telle med i denne vurderingen. Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT Norges Arktiske Universitet, Redd Barna og LDO mener foreldrenes bakgrunn skal telle med, mens Bufdir, Barneombudet og Oslo kommune er blant de instanser som mener foreldrenes bakgrunn ikke bør fremgå som et selvstendig moment i barnets beste-vurderingen.
Men skal vi høre på Islamsk Råd Norge (IRN) så skal dette trekkes enda lengre. For IRN er til og med «tas hensyn til» for svakt.
Foreldrenes verdier
Ifølge Vårt Land, via NTB, foreslår IRN, som fortsatt omtaler seg som en paraplyorganisasjon for 33 islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge, å opprette egne muslimske barnevernsinstitusjoner.
Leder Abdirahman Diriye i Islamsk Råd Norge sier til avisa at det er «en kjent sak at barnevernet har tillitsproblemer i innvandrermiljøer, blant annet på grunn av manglende kunnskap om miljøene.»
– Å opprette muslimske barnevernsinstitusjoner vil kunne gjøre foreldre trygge på at barna får en oppdragelse i tråd med de verdier de selv står for, sier utdyper han.
Diriye understreker videre at institusjonene vil være «akkurat som andre barnevernsinstitusjoner», men med «ansatte som ivaretar barnas kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn».
Med andre ord er det ingen andre enn muslimer som kan jobbe på slike institusjoner, da de er de eneste som kan ivareta denne bakgrunnen godt nok, antar jeg.
Hvilke verdier?
IRNs forslag vil neppe klare å få noe gjennomslag i Solberg-regjeringen, selv ikke med KrF-Ropstad som leder av barne- og familiedepartementet, men det er faktisk forstemmende at de i det hele tatt har lagt seg på linjen med hensyn til barn og foreldres «etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn». Vi skjønner imidlertid hva de har rotet seg opp i, hensynet til samene, da de har status som urfolk.
Det bor over 200 ulike folkeslag i Norge, og skal vi legge oss på en slik linje vil vi ende opp et totalt uholdbart sted. For hvilke verdier er det foreldrene står for som ikke er kompatibelt med det barnevernet som eksisterer? I det landet de har valgt å bo i? Kan noen få IRN til å eksplisitt komme med disse verdiene? Siden forslaget er muslimske barnevernsinstitusjoner må vi anta at det er noen muslimske verdier det vises til? Kan vi få de på bordet?
Et slikt forslag er en integreringskatastrofe. Uansett politiske beslutninger og tiltak hva gjelder barnets beste, er det en ting som burde trumfe alt: integrering og muligheten for å ta fullverdig del i det norske samfunnet. Her står det dessverre en rekke foreldre i veien.