Tidligere i dag meldte NRK at Tawfiiqs økonomiske støtte fra stat og kommune er frosset. Tawfiiq er den største enkeltstående moskeen i Norge med nesten 8.000 medlemmer, hvilket betyr at moskeen skulle hatt, etter dagens finansieringsordning, utbetalt rundt 8 millioner kroner i juni i år. Men ettersom det skal være full strid internt med muligens to styrer, ble utbetalingen stilt i bero. Myndighetene vet ikke hvem som lenger representerer moskeen. På søndag var det endog så stor uro i moskeen som endte med at naboer varslet politiet.
Ifølge Ap-politikeren Ubah Abdullah Aden, handler konflikten om makt og penger. – Uskolerte menn tror det å sitte i styret gir ære og prestisje og makt, sier han.
En tredje gruppe på innsiden av denne moskeen, er ifølge Aden godt utdannede, og de utfordrer to andre fraksjoner om makten.
Dette er moskeen som Erna Solberg og Jøran Kallmyr fant det riktig å besøke etter terrorangrepet i Bærum tidligere i år. Solberg holdt endog en tale til forsamlingen. Også justisminister Kallmyr (FrP) opptrådte noe spesielt da han på utsiden av moskeen legitimerte angivelig økt «muslimhat» og «rasisme» i Norge. Regjeringen utpekte like godt moskeen som samarbeidspartner i arbeidet mot muslimhat og rasisme. Ikke snaut, må man kunne si.
Det reelle hatet
For la oss se på reellt hat, ettersom det er den nye ønskede termen i den offentlige debatten. Man finner vel knapt mer hatefull ideologi i dagens Norge enn den som i årevis har operert fritt, og med både statsstøtte og kommunal støtte, enn i Tawfiiq. Det er her jihadistene i Profetens Ummah holdt til før de knakk ryggraden. Vi snakker om Ubaydullah Hussain, som sitter fengslet etter terrordom, og hans like. Vi snakker om Arfan Bhatti, talibaneren som har posert med våpen i grenseområdene ved Pakistan og Afghanistan.
Vi snakker om den drepte jihadisten Omar Cheblal, som via mobil fra Hellas ble sharia-viet fra denne moskeen med en fersk norsk konvertitt som da var narkoman. Han ble drept under kamp for IS i Irak.
Vi snakker om salafistene i Islam Net, de som synes steining og andre former for henrettelser av dem de ikke liker, er hellig og helt grei skuring. Islam Net anbefaler eksempelvis Tawfiiq som moské for ferske konvertitter. Hva sier sistnevnte om potensial for eskalering av ekstremisme?
Vi snakker om Paltalk-overføringer fra England til ungdom i moskeen, der han de snakker med er den terrordømte Anjem Choudary. Selvsagt er dette bare en av de mange hatpredikantene som Tawfiiq fremmer overfor unge mennesker i dagens Norge. Men alarmklokkene har aldri ha gått i regjeringskorridorene. Ikke før nå, men ikke den ideologiske alarmen, men den teknikale, altså rot og usikkerhet om hvem som er berettiget til å kalle seg en formell ledelse av moskeen.
Kroken på døren
I ettermiddag ble det kjent at han som kaller seg styreleder, Abdirahman Adan Kulane, og nestleder og forstander Hakim Ismail, ikke lenger anser at de har behov for tjenesten Islamsk Råd Norge tilbyr deres organisasjon, kunne VG melde. Hva dette konkret kan bety, er ikke godt å si.
At titalls på titalls millioner skattekroner har gått til et ideologisk bolverk som dette, får ikke mediene til å skrike opp. Slår det ikke MSM ikke at det er noe riv ruskende galt når moskeer som dette ikke stanses økonomisk av annet lovverk, og aller helst hadde fått boltret dørene en gang for alle?
Statsminister Erna Solberg hadde etter all sannsynlighet blitt møtt med ovasjoner om hun gjorde sistnevnte.