Innvandring

Oslos gjeld eksploderer. Men ikke nevn innvandringen

På begynnelsen av 2000-tallet hadde Oslo en god økonomi. Nå har gjelden eksplodert, og eksplosjonene vil fortsette. Men unngå for all del å fortelle hvorfor gjelden går i været. Da ryker jo den falske glansen rundt myten om innvandringens berikelse.

Det er to måter å unngå sannheten på: 1. Fremsett en skammelig løgn. 2. Fei faktiske forhold under teppet.

Nettopp derfor la HRS seg i selen i 2011. Vi ville ta i det ingen den gang ville snakke om (med FrP som unntak): Innvandringens økonomiske konsekvenser, som ble til rapporten gammelmediene ikke ville ta i: Oslo kommune gjeldstynges.

Det er et understatement at rapporten var en kraftig alarm. Vi kunne fortelle blant annet dette:

Fra 2004 til 2014 vil Oslo kommunes lånegjeld øke fra 7 milliarder til nesten 30 milliarder. Dette fører igjen til at Oslo sine gjelds- og avdragsutgifter øker med en milliard kroner fra 2011-2014.

I tillegg kommer økte driftsutgifter på grunn av befolkningsøkningen. Dette må dekkes på kommunes årlige driftsbudsjetter, noe som fører til rammekutt på driftsbudsjettene og dermed mindre til skoler, barnehager, sykehjem, osv.

Og hva skyldes denne voldsomme gjeldsveksten? Den skyldes selvsagt en innvandringsdrevet befolkningsutskiftning i Norges hovedstad. En befolkningsutskiftning der ikke-vestlige er i sentrum, og som fører til at andelen bidragytere over skatteseddelen synker.

Man må ikke være rakettforsker for å skjønne dette enkle regnestykket. Som elsempelvis når kun 5 prosent kvinner fra Syria, 10 prosent kvinner fra Somalia, og 19 prosent kvinner fra Pakistan, jobber fulltid.

Eller som vi dokumenterte i denne rapporten fra 2015: Demografien i Oslo undergraver Oslos skattegrunnlag.

«Dette kan bli farlig»

Så går vi til Nettavisen, og en kommentarartikkel der nylig, signert siviløkonom og finansanalytiker Kjell-Magne Rystad. Han er svært bekymret over gjeldseksplosjonen i Oslo.  «Dette kan bli farlig», slår Rystad fast. Han kan fortelle at Oslo kommunes økonomiplan/fremskrivning de fire neste årene, til 2023, viser at gjelden vil vokse med 28,5 milliarder kroner. Ved utgangen av 2023 betyr dette en gjeld på over 63,8 milliarder. En økning på 85,7 prosent på fire år, altså. (HRS sin rapport fra 2011 var altså definitivt på den tiktige siden av streken.)

Og med økende gjeld, øker også renteutgiftene, selvsagt. I dag budsjetterer kommunen med en fast rente på 2,4 prosent de kommende årene. Nye lån kommunen tar opp neste årene fører til markedsrent, altså enda flere utgifter.

Rystad snakker om potensielt høyere eiendomsskatt for å holde skuta gående, samtidig som det legges opp til gigantiske samferdselsprosjekt, som Fornebubanen, ny sentrumstunnel for T-banen og trikkeprosjekt. Og det skal «investeres i skoler, sykehjem og kjøp av kommunale boliger for titalls milliarder kroner de neste fire årene». Han mener at:

«byrådet overhodet ikke ser ut til å bekymre seg for økonomien og hva den voldsomme gjeldsoppbygningen kan medføre».

Og han avslutter slik:

«I valgkampen og i partiprogrammene har det først og fremst vært fokus på å love å bruke mer penger. Hva de siste valgløftene vil koste, er ikke en gang tatt med i budsjettet som nå ble fremlagt. Dette forhandles det om. Det vil etter alle solemerker bli påplusninger før budsjettet er endelig vedtatt.

Noen kommer til å betale for dette i fremtiden.»

Festen fortsetter

Ikke ett ord om at den voldsomme befolkningsveksten, drevet av særlig ikke-vestlig innvandring, er den store motoren bak gjeldseksplosjonen. Ikke et ord om at de virkelige kostbare nye innbyggerne kommer fra OIC-land, altså islamdominerte land. Hvorfor denne unnlatelsessynden? Ser ikke finansanalytikeren det som sin oppgave å peke på hovedårsaken bak den katastrofale utviklingen? 

Vi kan slå fast at igjen avkreves ikke politikerne en forklaring på resultatene av ført politikk – tross alle advarslene om hva denne politikken ville føre til, og der først og fremst den vanlige, pliktoppfyllende borgeren tvinges til å ta regningen.

Hvis man virkelig har et bankende hjerte for hovedstadne (og Norge), er det ikke da på tide i det minste å våge å nærme seg elefanten? Eller skal byrådets totalt uansvarlige fest få fortsette de neste fire årene også?

Svaret på sistnevnte er nok et ja. Og så satser politikerne på at den dagen kassa er bunnskrapet, så trår Stortinget til med nødhjelp?