Bherlin Gildo beskrives som den første svenske terroristen som reiste til Syria for å krige. Han var en del av en gruppe svenske jihadister som senere ble en del av terrororganisasjonen IS. Flere bilder som sirkulerer på internett viser noen av Gildos brutale handlinger. Han har også publisert groteske bilder av seg selv på sosiale medier, melder Expressen.
I september 2014 ble han arrestert på Heathrow flyplass i Storbritannia, hvor han mellomlandet. Det ble innledet en granskning om terrorhandlinger. Men i juni 2015 var han igjen en fri mann.
– Han ble løslatt i Storbritannia etter at rettssaken kollapset. Det er ganske komplisert, men det er av etterretningsgrunner, forklarer terrorforsker Magnus Ranstorp.
Gildo ble mistenkt, men frifunnet, for å ha vært i en våpenopplæringsleir. Handlingene som vises på de makabre bildene, fikk ingen rettslige følger.
Tilbake i Sverige endret Gildo navn og adresse.
Krever penger
Nå krever Gildo den svenske staten for drøyt 200.000 svenske kroner etter å ha, ifølge han selv, feilaktig vært frihetsberøvet i Storbritannia.
Bakgrunnen for kravet er at han i denne perioden ikke fikk utbetalt arbeidsledighetspenger (såkalt aktivitetsstöd fra Försäkringskassan), samt at han er uvitende om hvem som beordret varetektsfengsling.
«Ingen erkänner vem/vilka (som) beordrade eller beslutade om frihetsberövandet men Säpo samarbetade med MI6 i England,» heter det i søknaden.
Frekkheten har altså ingen grenser. Først lever mannen på svenske skattebetalere, tilslutter seg groteske IS, er IS-kriger, og ender med å klage på at den svenske staten ikke trygder han samt klage på at svensk sikkerhetspoliti samarbeider med etterretninger i andre land.
Men saken forteller også om problemer Europa står overfor: Det kan være svært vanskelig å bevise hvilke handlinger IS-krigere og andre IS-sympatisører har vært på. Siden det ikke kjent hvorfor rettssaken i Storbritannia kollapset, er det vanskelig å spekulere, men gitt bildebevisene tilsier det at vi står overfor noen juridiske utfordringer, også tilknyttet etterretningens arbeid.
Uansett er det som Ranstorp påpeker: skulle han nå søke om penger for «feilaktig frihetsberøvelse», så er riktig adressat Storbritannia.
Lovverket
Ranstorp, som er ansatt ved den svenske Försvarshögskolen som forskningsleder på sikkerhet, krisehåndtering og forsvar, har tidligere tatt til ordet for at svensker som har knyttet seg til IS, ikke bør få bistand til å komme tilbake til Sverige. Dette blant annet fordi Sverige ikke (i motsetning til oss, innført i 2014) har noen lov som forbyr terrordeltakelse. Dette innebærer blant annet at i Norge trenger man ikke bevise at de har gjort noe straffbart i IS, deltakelsen i seg selv er ulovlig.
Men innen Sverige får skikk på eget lovverk, må de ty til de hjelpemidler de har.
Ranstorp mener det Gildo «motbydelig åpent» har vært med på, med henvisning til bildene på sosiale medier, tilsier at Sverige burde ha innledet en etterforskning for krigsforbrytelser mot han.
Kanskje søknaden om de 200.000 SEK, adressert til justisdepartementet, får litt fart på justisministeren?