Siden 2017 har antallet personer med lav eller ingen grunnskoleutdanning i Sverige økt fra 9.700 til 15.700, som tilsvarer en økning på 62 prosent.
Tallene kommer fra Arbeidsformidlingen, og er således en oversikt over dem som har meldt seg som arbeidssøker. I gruppen finnes det også analfabeter, men eksakt hvor mange analfabeter og lavutdannede det er i Sverige er en godt bevart hemmelighet.
– Vi har koll på de som är inskrivna hos oss. Sedan kan det finnas personer som inte är inskrivna hos oss och de har inte vi koll på, sier Emil Johansson, enhetssjef hos Arbeidsformidlingen til svt.se.
De fleste lavutdannede, rundt 3.000 personer, bor i Stockholm.
Migrasjonsverket har statistikk for asylsøkeres alder, kjønn og opprinnelsesland, og dette gjøres kjent for fylkesnemnda. Men Migrasjonsverket spør også asylsøkerne om deres lese- og skriveferdigheter, uten å videreformidle denne informasjonen.
– För två år gjorde vi en rättslig bedömning, där vi utredde vilken information vi behöver lämna över till Länsstyrelsen enligt den förordning som styr oss. Och vissa uppgifter kan vi på grund av integritetsskäl inte lämna ut. Och om förordningen ska ändras så ligger det på politikernas bord och inte vårt, sier Jaak Meri ved migrasjonsverkets avdeling i Stockholm.
Asylsøkeres faglige kvalifikasjoner eller mangel på sådanne sorterer altså under vedkommendes «integritet».
Sam Yildirim som jobber med utdanning- og arbeidsmarkedsspørsmål i fylkesnemnda i Stockholm er oppgitt.
– Vi har en arbetsmarknad som skriker efter kompetens men vi vet inte hur många sköterskor eller läkare vi har på ett asylboende. Vi vet inte heller hur många som kan läsa och skriva. Det är det första vi borde få veta, sier han.
Denne mangelen på informasjon er sikkert beleilig for våre nasjonale politikere og regjeringen. Da kan man fortsette å leve i villfarelsen om at det bare er å få dem i jobb fra dag én.
For praksisen er ikke ulik i Norge. Verken SSB, UDI eller IMDi har hatt noe ansvar for å føre statistikk om asylsøkeres eventuelle utdanning. For UDI har ikke asylsøkernes utdanning noen betydning for saksbehandlingen om opphold eller ikke, og det er først når en asylsøker får innvilget lovlig opphold i Norge og får fødselsnummer at vedkommende havner i SSBs registre (og da er vedkommende en flyktning eller innvandrer). Typisk registreres først eventuell utdanning ved bosettingsintervjuet – og da er det kommunen som er ansvarlig for integreringen.
IMDi ble i 2016 tildelt 7 millioner kroner for å bedre kartleggingen av flyktningers kompetanse (deriblant utdanning), og kom til at «flyktninger kan registere sin kompetanse mens de bor i mottak». Altså etter at de har fått oppholdstillatelse (eller med høy sannsynlighet vil få det) og kompetansekartleggingen er åpenbart frivillig å delta på. Det fremkommer heller ingen krav om dokumentasjon. Det presiseres også at «opplysningene vil ikke bli brukt i behandling av søknader om beskyttelse (asyl)».
Men kanskje SSB skulle ta tak i disse tallene, og eventuelt se dem i sammenheng med sysselsettingstallene for ulike innvandrergrupper? Vi husker jo under folkevandringskrisen i 2015 påstanden om at syrerne som kom var så høyt utdannet. I dag burde det være fullt mulig å ettergå denne påstanden, eller vil man ikke vite?