Integrering og integreringspolitikk

Patriotene våre som vi trenger mange flere av

Valget ga resultat som kanskje en del ikke forutså. I Asker og Bærum sikret et medlem av FrP og et medlem av Ap seg plass i kommunestyrene antakelig med personstemmer fra først og fremst nordmenn. Begge fremstår som tydeligere Norgesvenner enn mange andre nordmenn.

Judith Horntvedt, født i Zambia og innvandret til Norge gjennom ekteskap med en nordmann, takker på Facebook for alle personstemmene hun fikk ved lokalvalget i Asker. Stemmene ga henne status som vararepresentant for FrP. Få, om noen, nordmenn våger så tydelig å stå opp for landet sitt, Zambia, og landet hun også elsker høyt, Norge. Som under en sjelsettende seanse da Document hadde invitert den britiske mediepersonligeheten Katie Hopkins til foredrag i Oslo i mai i år. En særdeles inderlig Horntvedt manet med en harmdirrende stemme nordmenn til å stå opp for sitt land.

Innledningsvis taler Horntvedt om den forferdelige situasjonen for boerne i Sør-Afrika, som var et tema for Hopkins. Horntvedt tar boerne i forsvar. «De hører til der. Det er deres hjem.» Hun fortsetter slik (ca. 8. min. før slutten):

When it comes to Norway, everybody in here, you have to raise up and fight for your own country. You can’t be silent. It’s the most stupid thing to do. This is your country, it was given to you, and therefor stand up! Don’t hide yourself in corners. Speak out no matter how much they will hate you. (…)

Horntvedt møtes med ovasjoner fra både Hopkins og resten av salen. Jeg var en av dem som der og da opplevde det befriende, at det sies rett ut: dette er deres land, this is your homeland. Horntvedt kan si det rett ut uten særlig bekymring for haterne der ute. Hun står der rak i ryggen og med sit kullsorte hår og afrikanske aksent. Hun er en langt større og ektefølt norsk patriot enn de fleste nordmenn, og antakelig langt, langt sterkere forkjemper for å bevare Norge norsk enn den store majoriteten på Stortinget og i dagens Regjering, der apetitten på mulitkultur er bokstavelig talt grenseløs.

Her er Horntvedts status på Facebook etter valget:

Flere enn 100 personer ga meg en personstemme ved valget på mandag. Jeg vil takke disse, samt alle som stemte FrP. Jeg er nå vararepresentant i kommunestyret i Asker. Takket være valgkretsene i de nye delene av Asker kan vi, i flertall med Høyre, sørge for at bygden fortsatt vil være et godt sted å bo.

At jeg ble kumulert oppover viser at FrP-velgere ser politikk og person fremfor ytre karakteristikker. Det sitter sikkert langt inne for venstresiden å innrømme at folk på borgerlig side er skikkelige mennesker, men det er vi. Takk for tilliten. Jeg skal nå gjøre mitt for Asker og innbyggerne – fra Tofte til Slependen

Privat foto

En frafallen muslim

En annen som opplevde mange personstemmer er legen og mediepersonligheten Wasim Zahid, nasjonal bakgrunn fra Pakistan. Han suste opp fra 43. plass på Aps liste i Bærum til en 8. plass og sete i kommunestyret etter 254 personstemmer. Zahid er kjent fra fjernsyn, YouTube, Twitter, og er også forfatter av flere bøker.

Zahid har en gjennomsekulær fremtoning, og ble ikke minst lagt merke til da han erklærte seg som frafallen (islam) og ateist. På Facebook skriver han:

– Det er en enorm ære og tillitserklæring. Jeg tar fatt på vervet med stor ydmykhet, og skal jobbe hardt for å leve opp til forventningene.

Ettersom Zahid er frafallen er det liten grunn til å tro at det var det islamske (pakistanske) miljøet som stemte på ham, men andre frafalne og nordmenn, antakelig flest i sistnevnte kategori.

Zahid fremstår som både klok og empatisk, som når han sier dette om hvorfor han fravalgte religion:

– Tro er med andre ord en menneskelig konstruksjon, men så lenge den er privat så er den en kilde til trøst håp og glede. Det er fint. Men når religion blir organisert og innskrenker adferd og frihet i form av regler og sosial kontroll, så ser jeg gjerne at vi får mindre av det. Jeg er negativ til hvordan religion skaper begrensninger.

Han har altså forstått at når ikke minst islam organiseres (og også kristne i sære sekter), lukkes frihetens dør.

Zahid fikk spørsmål av ABC-nyheter om han har «merket noe til rasisme». Han svarer slik:

– Nei, folk flest synes heller det er litt stas å gå til meg som lege, siden jeg jo er kjent som Twitterlegen, ler han.

Nettopp, folk liker folk som fremstår tydelig som en forankret del av fellesskapet, enten det er en kristen Horntvedt fra Afrika eller en frafallen med foreldre fra Pakistan.

Så enkelt er det. Horntvedt og Zahid er «superinnvandrere».

Og nettopp derfor føler vi oss fremmedgjorte av hijab fra islampartiet SV på talerstolen i Stortinget. Markeringen mot norsk kultur og alt av frihet som dette landet står for, oppleves som et knyttneveslag midt i solar plexus.

Hijaben er mørklegging av samfunnet vårt. Men de som elsker dette plagget, eller rett og slett ikke byr seg, har valgt bort likestilling og likeverd til fordel for stemmer fra den islamske stammen.

Hvordan det gikk med personstemmer i denne konteksten i resten av landet kjenner vi ikke til.