Frihetsverdier

Når menneskerettigheter ikke er viktigst

Mens iranske aktivister og feminister satser livet for sine menneskerettigheter, så gjør feminismens høyborg knefall for menneskefiendtlige regimer.

På kvinnedagen 8. mars valgte iranske Yasaman Aryani (24) å ta av seg hijaben. Sammen med moren og en venninne delte hun ut blomster på T-banen i Teheran.

En måned senere ble Yasaman arrestert og siktet for å «oppfordre og tilrettelegge for korrupsjon og prostitusjon».

Nå er hun dømt til 16 års fengsel.

Hijabloven, som ble innført i Iran etter revolusjonen i 1979, krever at kvinnene går med islamsk (tvangs) kåpe og mørk (tvangs) hijab som dekker alt hår.

Iransk straffelov bygger på hudud-staffene som praktiserer fysiske avstraffelsesmetoder som pisking, amputasjoner og dødsstraff.

Siden januar 2018 har myndighetene arrestert minst 48 kvinnesaksforkjempere hvor noen av dem er blitt torturert, pisket og ilagt lange fengselsstraffer. En av dem er Nasrin Sotudeh, en menneskerettighetsforkjemper som er utdannet advokat. Hun ble i mars 2019 dømt til 38 års fengsel og 148 piskeslag.

Helt siden den islamske revolusjonen har mange kristne emigrert på grunn av regimets nådeløse forfølgelse. Myndighetene har stengt kirker, arrestert evangelister og fengslet prester.

Homoseksuelle i Iran lever som moralsk marginaliserte. I gatene patruljerer militsgrupper knyttet til al-Qaida for å arrestere menn som oppfører seg «umandig» eller utviser «homoaktig» adferd.

Paragrafene 109 og 110 i iransk straffelov omhandler homoseksualitet og dødsstraff. Her heter det at man skal straffes med døden om menn har seksuell interaksjon.

Derfor blir homoseksuelle hengt fra heisekraner til skrekk og advarsel.

Så hvorfor skrive jeg om Iran?

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var nylig på besøk i Frankrike, Sverige og Norge hvor han fikk mikrofonstativ til å kjøre enveis propaganda om Irans fortreffelighet, hvor han blant annet kritiserte USAs president Donald Trump. Professor ved NTNU, Jo Jakobsen, som er ekspert på internasjonal politikk, sa til VG at det er en PR-kampanje.

Dagen før Zarif reiste fra Iran oppfordret FNs menneskerettighetseksperter regimet i Teheran til å løslate tre kvinner som nylig ble dømt til flere tiår i fengsel for brudd på hijab-loven.

Zarif går for å være et slags sjarmtroll i vestlige klær, men han er en notorisk løgner som også fikk møte Frankrikes president Emmanuel Macron. I Norge møtte han blant andre statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og representanter fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Mon tro hva de snakket om?

Oppførselen til vesteuropeiske ledere ovenfor den iranske utenriksministeren Zarif er hyklersk. Fyren kommer fra et regime som hater Israel og USA. Irans sterke anti-israelske retorikk plager tilsynelatende heller ikke våre ledende politikere, eller grusomhetene som utspiller seg for åpen scene i Iran.

Det er først og fremst hånlig overfor iranere i Vesten som har søkt tilflukt fra regimets brutalitet. Iran er verdensledende i å krenke menneskerettighetene, men det kan virke som det preller av som vannet på gåsa. Det er nesten ikke til å tro når feminismens høyborg Vest-Euorpa er vertskap for et så menneskefiendtlig regime.

Tragedien blir fullkommen når vi ser lederen for utenriks- og forsvarskomiteen og «sjefsfeministen» Anniken Huitfeldt (Ap) hilse på Zarif med hånden bundet til brystet.