Ebtisam Aldebe, tidligere Centerpartiet og hardkokt shariaforkjemper, vakte oppsikt i fjor som meddommer i tingretten i Solna i Sverige. Aldebe fikk vervet gjennom sitt medlemskap i Centerpartiet, og hun frifant en mann, Hassanin Aledari, som var tiltalt for konemishandling. Begrunnelsen var at han var av god familie, at det ikke er «uvanlig at kvinner lyver om vold for å overta mannens bolig», og at kvinnens troverdighet var svekket av at hun gikk til politiet med anmeldelse. Hun skulle heller henvendt seg til mannens familie, slik muslimske kvinner ofte gjør. Dessuten gråt hun ikke da hun fremførte vitnesbyrdet sitt. Hassanin Aledari var på dette tidspunktet allerede dømt to ganger før for kvinnemishandling, overtredelse av besøksforbud, trusler og vold mot tjenestemann. I fjor stod han tiltalt for blant annet å ha dyttet kona inn i møbler, slått henne i ansiktet og dratt henne i håret.
Aldebe måtte trekke seg både fra Centerpartiet og som dommer.Nå kommer det frem at hun skal ha tilranet seg nesten 150 000 kroner fra de offentlige kassene i perioden 2015 – 2018. Totalt skal det handle om 138 tilfeller av bedrageri. Ifølge påtalen skal hun ha løyet om inntektstap da hun arbeidet som dommer i tingretten. Hun har hevdet at hun arbeidet for en stiftelse. Men den angivelige stiftelsen har verken betalt avgift som arbeidsgiver eller skatt i den angitte treårsperioden.
Enligt åtalet kräver Solna tingsrätt tillbaka pengarna som betalats ut felaktigt. Förundersökningen är över 800 sidor lång och innehåller bland annat Aldebes deklarationer, lönerapporter och andra underlag hon lämnat in till tingsrätten.
– Jag är oskyldig, säger hon innan hon lägger på luren då Mitti ringer henne för en kommentar.
Og hvor mange skattekroner kostet den 800 sider lange rapporten? Og videre selve rettssaken?
Hardkokt islamist
Hvorfor man slipper til slike krefter i det offentlige bør man kunne stille spørsmål ved. Det ble jo allerede i 2006 kjent at hennes ektemann,Mahmoud Aldebe, sendte dette åpne brevet til Sveriges justisminister der han som generalsekretær i Sveriges muslimske förbund, krevde at sharialover innføres i blant annet saker knyttet til familieretten (ekteskap, skilsmisse, barnefordeling). Som kandidat til Riksdagen i 2006, på 3. plass (sic), støttet Ebtisam Aldebe offentlig ektemannens krav om innføring av sharia i Sverige. Støtten vakte oppmerksomhet i partiet, men hun fikk fortsatt tillit.
I 2011 kom det endog frem at hun gjennom sine politiske verv hadde vært med på å avgjøre minst 40 saker i Mgrasjonsdomstolen. Flere av sakene omhandlet konvertitter fra islam til kristendommen, der utfallet har gått i disfavør av asylsøkeren. Aldebe satte mer enn noen andre i domstolen spørsmålstegn ved hvorvidt konverteringen avr av «genuin overbevisning». En islamist skal altså avgjøre om en angivelig konvertitt fra islam til kristendommen har beskyttelsesbehov.
Hvor mange andre slike tilfeller – islamister i maktposisjoner uten lojalitet til demokratiet og nasjonalstaten – finnes det i Sverige, og hvor mange av dem er i offentlige styrer, partier, og domstoler også i Norge? Svaret er: Ingen er i nærheten av å ha en oversikt. Det vi kan si er at slike samfunnsnedbrytende krefter vil, grunnet den demografiske utviklingen, få større og større innflytelse hvis det ikke tas noen solide realpolitiske grep, kombinert med en durabelig ideologisk oppvåkning. I skrivende stund er det ingen grunn til å tro at verken det ene eller andre vil skje.
Spørsmålet man bør stille de politisk ansvarlige er: Hvilken berikelse har mennesker som dette vært samfunnene våre? Ville det rett og slett vært en berikelse om de pakket sakene og forlot landet en gang for alle?