En rapport om kriminalitet blant asylsøkerne i Nederland endte nok ikke som tenkt.
Statssekretær for justis og sikkerhet, Mark Harbers, gikk i går kveld (21. mai) av etter et parlamentarisk opprør over manipulerte data i en rapport om kriminalitet begått av asylsøkere.
I rapporten, som ble lagt frem for parlamentet, var forseelser, som for eksempel butikktyveri, gitt egne kategoriseringer, mens alvorlige forbrytelser, som mord og seksuelle overgrep, var plassert i kategorien «andre» – uten noen nærmere forklaring.
Parlamentsmedlemmene opplever seg lurt
Det var den nederlandske avisen De Telegraaf som avslørte «unnlatelsessynden», og parlamentsmedlemmene opplevde seg villedet. Mange oppfattet det som et bevisst forsøk på å skjule tallene på de alvorlige forbrytelsene.
I rapporten kom det for øvrig frem at «falske» asylsøkere, altså grunnløse asylsøkere fra sikre land, først og fremst Marokko og Algerie, var ansvarlig for nesten halvparten av de 4.600 innrapporterte kriminelle hendelsene. Siden tallene var kategorisert slik de var, ble likevel de fleste registrert med butikk- og lommetyveri. I politiets statistikk fremkommer imidlertid kriminalitet som fysisk misbruk, truende oppførsel, seksuelle forbrytelser (inkludert overgrep mot barn) samt en rekke andre voldsforbrytelser – og en rekke andre hendelser som «andre».
I gårsdagens debatt i parlamentet, hvor statssekretæren måtte stå ansvarlig for rapporten (i Nederland er systemet noe annerledes enn i Norge, her ville det vært statsråden), fortalte Harbers at departementet hadde blitt advart om å legge frem en ti-på-topp-liste over kriminalitet som asylsøkerne er mistenkt for, da det ville føre til den mest alvorlige kriminaliteten ville «forsvinne» – fra listen. Altså at den ville bli skjult. Men tjenestemenn hadde ikke tatt rådet, sa Habermas, åpenbart i et lite skjult forsøk på å skylde på de ansatte i departementet.
Når han ble spurt om hvorfor departementet ikke hadde rapportert om den virkelige omfanget av asylsøkernes i kriminalitet i Nederland, hevdet Harbers at tjenestemenn var «bekymret for at tallene ville føre til forvirring». Hvilken «forvirring» er ikke kommet frem.
Det er tydeligvis ikke greit med disse uregjerlige tjenestemennene, men uansett er det noen andre som sitter med ansvaret. Harbers «kom til» at det var han, og etter gårsdagens debatt i parlamentet trakk han seg med umiddelbar virkning. Statsminister Rutte reagerte med å si at politikk er tøft, men at han respekterer Harbers beslutning om å trekke seg. Men at det er «utrolig beklagelig at kabinettet må si farvel til en så talentfull og engasjert liberal».
Sannheten er?
Sannheten om hva som skjedde kan imidlertid ligge et helt annet sted.
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte er selv liberalkonservativ, leder av VVP (Folkepartiet for frihet og demokrati), partiet som også Harbers tilhører, og de fører en relativt liberal innvandringspolitikk. De har da også tapt terreng mot innvandringskritiske partier.
For to måneder siden fikk Ruttes koalisjonsregjering en kalddusj da provinsvalg gjorde the Forum for Democracy party (FvD) til det største i senatet. Dette er et parti som dukket opp fra ingensteds i mars. FvD omtales som et populistisk anti-innvandringsparti og anti-EU.
I tillegg er det bare dager til valget av et nytt EU-parlament starter, og det er nettopp Nederland (og Storbritannia) som er de første til å åpne valglokalene på torsdag. Siste valgdag er søndag 26. mai, og ingen resultater blir offentliggjort før siste valglokal i de 28 europeiske landene har stengt dørene. Etter det får vi vite hvem som skal fylle de 751 setene i EU-parlamentet.
I Nederland ligger FvD an til å slå Ruttes VVP, eller partiene kan ende opp med like mange representanter i EU-parlamentet (fem hver). I en slik situasjon er neppe en detaljert rapport om asylsøkeres kriminalitet i Nederland det som står først på ønskelisten. Den vil først og fremst tjene FvD. Så da sminkes brura.
Som kjent tok Italias visestatsminister og innenriksminister Matteo Salvini for kort tid siden initiativet til å samle Europas innvandringskritiske partier, med mål om å fremstå som én fraksjon i EU-parlamentet. Det forventes at disse partiene kan oppnå rundt 35 prosent av EU-parlamentets seter, ikke minst fordi meningsmålingene viser at partier på ytre høyrefløy befester og øker sin stilling.
Så det er vel bare å si som Rutte: Politikk er tøft. Men kanskje politikerne skulle være mer opptatt av folket sitt enn av det politiske spillet.