En angivelig imam eller islamsk lærd leste fra koranen, foreldrene mottok brudepris, og vips så var barnet på 14 år religiøst giftet bort til en mann dobbelt så gammel som henne, 28 år. Dette skjedde på Østlandet, mens rettssaken mot mannen, en iraker som har innrømmet det kriminelle forholdet, pågår i Ålesund.
Jenta forteller om tvungen sex, altså voldtekt, og vold. Hun har hatt motstridende forklaringer, som rundt veielsesfesten med 40 – 50 gjester på Vestlandet.
Stopp et lite øyeblikk: flere titalls personer visste hva som foregikk. De feiret overgrepet. I Norge. I dag. Ingen varslet politiet. Og foreldrene er ikke tiltalt, kun «ektemannen». Hva er dette for noe?
Bytte for likt
Da skal vi snakke om «integrering», eller hva sier Jan Tore Sanner, vår fremste integreringsekspert i den politiske eliten? Hvordan kan vi få stoppe denne ørkenpraksisen, der foreldre mottar penger for å gi bort datteren, et barn, til religiøst legalisert serie-voldtekter? Kan Sanner hoste opp noen tiltak på strak arm? Informasjon og dialog? Og bruk av domstol når slikt svineri blir avdekket. Noe mer, Sanner?
For 26 år siden var undertegnede til stede på feiringen av et dobbelt barneekteskap i en liten fjellandsby i pakistanske Kashmir. Tre av ofrene var barn født i Drammen. Ja, du leste riktig, og reportasjen stod på trykk både i Klassekampen og Kvinner og Klær. Det hele handlet om å sikre den fjerde, pakistaneren, adgang til kongeriket Norge. Avtalen om giftermålet ble inngått mellom to mødre: Hvis du får datteren min til din sønn, får jeg datteren din til min sønn. Watta satta, heter det på urdu. Bytte for likt.
Mye vann har rent ut i havet på et kvart århundre. Og hvor langt er vi kommet i riktig retning etter den ene handlingsplanen etter den andre? Min påstand er at vi i beste fall står på stedet hvil, sannsynligvis er vi verre stillt i dag. Fordi:
- De er blitt så mange og miljøene så store, derfor kan overgrep som dette lett skjules.
- De er blitt så mange at de slipper å måtte anstrenge seg for å bli en del av Norge. De kan leve hele livet assimilert blant sine egne. Unntaket er kontakt med NAV og dets like organ.
- Ofrene vet omkostningene med selv å varsle; de risikerer et liv på flukt. Hvilket barn orker det?
- At rundt et halvt hundre personer er med å feire et barn ikledd hvit kjole bli giftet bort til en godt voksen mann, sier det meste om det verdimessige kompasset. Det er innstilt retning Mekka og/eller Bagdad. Glem Eidsvoll. Sannsynligheten er overhengende: gi dem stikkordet Eidsvoll og ikke en eneste en av dem vet noe som helst om hva som skjedde der i 1814.
- Rettsstaten har ikke grepet fatt i disse overgrepene så resolutt og strengt som man burde. Strafferammen for å gifte bort et jentebarn er tre år. Tre år for å organisere voldtekt av et barn, altså. Dette er disgrace, avskyelig. Den avskrekkende effekten, som lovverk også skal ha som målsetting, er knapt til stede. Straffen er altså maksimalt to år på betalt hotell.
Totalt mageplask
Tusener på tusener har vandret inn til Norge gjennom tvangsekteskap, fordekt som («frivillig») arrangert ekteskap. Dette var hovedveien til Norge gjennom hele 80- og 90-tallet og fortsetter den dag i dag, om enn på mindre skala grunnet innstramninger av utlendingslovverket. Og hvor mange fellende dommer har vi sett? Loven mot tvangsekteskap kom i 1995. Den første dommen kom ti år senere, i 2005, der en far og bror av ei 17 år gammel kurdisk jente fra Irak ble dømt til fengsel i henholdsvis 10 og åtte måneder. Høyesterett skjerpet imidlertid dommen kraftig i 2006, til to år og seks måneder for faren og to år for broren. Den neste saken, også Drammen, handlet om et jentebarn på 14 år som var blitt tvangsgiftet i kurdiske områder av Irak. Faren ble dømt til fire års fengsel. Han rømte tilbake til Irak før lovens lange arm klarte å hanke ham inn.
Så har vi saken fra 2010, Oslo, der ei jente på 13 år var blitt religiøst giftet bort i en leilighet til en fetter på rundt 20 år. Fetteren fikk seks års fengsel. Også far, onkel og ei tante ble dømt for overgrepet i 2011.
Samme år, i 2011, ble et ektepar dømt til åtte måneders fengsel for å ha presset en 16 år gammel jente til å gifte seg med deres nevø.
Året etter, i 2012, ble en far dømt til fengsel for forsøk på tvangsgifte av egen datter.
Dette er altså hva norske myndigheter har klart i løpet av 24 år. Det er det totale mageplasket.
Skal man ha noen som helst forhåpning om å rykke opp dette ondet med roten, må det så strenge tiltak til at de er helt uspiselige i dagens «dialog-konsensus». Vi snakker da ikke minst om repatriering av hele storfamilier som mentalt aldri forlot bygda i den islamdominerte verden. De skulle med andre ord aldri ha vært her.
Konklusjon: ekteskap med mindreårige barn er kommet for å bli.
Foto: HRS