Leder i Øya velforening har tidligere uttalt at det var med stor overraskelse innbyggerne mottok beskjeden om at Norges farligste asylsøkere skal bli deres nye naboer. Overraskelsen handlet ikke minst om at frem til i fjor høst har samme gård på Nannestad i Akershus vært asylmottak, og det var fem år som ikke var uproblematisk. Det handler blant annet om innbrudd, truende atferd på bussen, inkludert skolebussen, og andre hendelser hvor politiet har vært nødt til å rykke ut.
Og nå skal samme nærmiljø takle landets farligste asylsøkere.
Ingen informasjon eller analyser
28. mars ble det holdt et informasjonsmøte om saken, men frem til da hadde informasjonen til lokalpolitikerne vært fraværende, forteller Christian Bendz, ordførerkandidat for Nannestad Høyre, i et innlegg i Eidsvoll Ullensaker Blad (2. september, ikke på nett).
Bendz mener det er en uryddig prosess når Utlendingsdirektoratet (UDI) gir Stendli As i oppdrag å opprette et særskilt bo- og omsorgstilbud for farlige asylsøkere uten å gi verken beboerne eller lokalpolitikerne informasjon i forkant av kontraktinngåelsen.
Samtidig mener han at det er både påfallende og kritikkverdig at tidligere erfaringer fra Hauen gård som asylmottak, ikke ble lagt frem på informasjonsmøtet.
«Man måtte forstå at dette ville bli etterspurt og det er ikke bra at erfaringer ikke legges til grunn for utvelgelsen av sted. Bot og bedring er lovet gjennom en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse, men også her starter man opp i feil rekkefølge,» påpeker Bendz, og legger til:
«Et viktig tiltak er sikkerhet og trygghet for de berørte naboer og da blir det feil å ikke ha kartlagt dette tilstrekkelig i forkant.»
Praksisen bør legges om
Bendz viser også til at politiet var tilstede på samme informasjonsmøte, men heller ikke de kunne vise til noen statistikk fra tidligere erfaringer med asylmottaket. Det får Bendz til å stille spørsmålstegn ved om politiets tidligere erfaringer har vært et fraværende beslutningskriterium?
Han viser til at én ting er hva som skjer internt på gården, for grobunnen for bekymringene er det som skjer utenfor gården. Og der burde tidligere erfaringer telle – men ingen hadde noe materiale å vise til.
Bendz lurer også på hvorfor det igjen er Hauen gård som er «nedslagsfeltet», som igjen tilsier at «det er de samme berørte naboer som igjen utsettes for usikkerhet og utrygghet.»
Dette er betimelige spørsmål fra en lokalpolitiker, og en skulle ønske at politikere på tvers av partigrenser slo seg sammen og forlanger at praksisen fra UDI legges om. Det er jo mildt sagt underlig at lokaldemokratiet skal kunne overkjøres på denne måte i disse sakene.
Samtidig forteller det oss at det er lett å være «human» i teorien, men når praksisen kommer for nær blir en straks mer realitetsorientert. Når vi i tillegg snakker om så farlige asylsøkere at de ikke kan bo i vanlige mottak, må en kunne spørre seg om det er en god løsning å overføre problemene til sårbare lokalsamfunn. For oppholdet på Haugen gård er frivillig og de ansatte har ingen myndighet til å holde noen tilbake. Fengselslignende tiltak hadde vært mer rettferdig mot egne borgere.
Fotomontasje: HRS