Innsparket

Hva med absorberingsevnen, Ap?

Etter å ha sett litt nærmere på Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om ny innvandrings- og integreringspolitikk, har jeg ingen tro på at dette er et styringsdokument for god politikk.

Riktignok sier partiet at de ønsker «mer bærekraft». Men det gjøres alt for lite for å konkretisere hva dette er. Det kommer ikke godt nok frem at bærekraft står i et sterkt motsetningsforhold til migrasjonen som sådan.

I sum er dette fortsatt et politisk dokument som beskriver innvandringspolitikk fra migrantperspektivet, fra de som ikke engang kan leke med norsk casino.

Det vi trenger er en innvandringspolitikk som starter med samfunnsperspektivet: Absorberingsevnen. Hva er den? Hvordan måler vi den? Hvordan sikrer vi at vi holder oss under den maksimale absoberingsevnen, slik at vi får redusert integreringsgjelden?

Vedvarende fenomen

Landet vårt har vært utsatt for veldig høyt migrasjonstrykk i flere tiår allerede. Det er ingen tegn til at presset blir lavere.

Derfor må vi ta inn over oss at migrasjon er et vedvarende fenomen. Hvis landet vårt hvert år akkumulerer større byrder enn vi klarer å løse, vil vi før eller siden få enorme problemer. Det er kun et spørsmål om tid.

Vi må redusere andelen av våre nasjonale fellesutgifter som går til innvandring og integrering. Vi må klare å løse flere norm- og verdikonflikter enn det som blusser opp. Vi må stanse kriminalitetsveksten innen visse typer alvorlig kriminalitet. Vi må se at polariseringstendensene i samfunnet avtar.

Det er kun ved migrasjonsrater der disse trendene peker riktig vei at vi kan proklamere bærekraft. Der er vi ikke i dag. Dit kommer vi ikke med denne politikken fra Arbeiderpartiet.

Bærekraft

Vi trenger en innvandrings- og integreringspolitikk som stadfester klart og tydelig at bærekraft skal og må være styrende.

Bærekraft kan ikke være et omtrentlig politisk honnørord. Det er noe konkret. Den konkrete forståelsen av hva som gir bærekraft kan vi kun erfare dersom vi makter å få ratene lave nok til at vi ser forbedringer. Det er ingen vei utenom. Vi kan ikke bare lempe på med problemer.

Dessuten er begrepet «bærekraft» slitt. Det vesentlige er uansett at man ikke har råd til å føre en politikk som medfører en fast årlig svekkelse av landet. Det vil rett og slett aldri gå i lengden.

Vi risikerer på sikt å svekke landet vårt like mye som svenskene har gjort. Sverige har gått fra å være et mønstersamfunn med forbilledlige løsninger på det meste, til å ha store problemer på mange områder. Med det ryktet som Sverige har fått som høyskattland, men store integreringsproblemer og økende uro, begynner dessverre landet å bli mindre interessant for de lukrative migrantene: Velutdannede og velstående mennesker som kan bidra til å skape arbeidsplasser og verdiskapning.

Der har vi ikke lyst til å havne.

Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg: Sosialdemokratisk innvandrings- og integreringspolitikk