Innvandring

Stadig flere skyteepisoder med dødelig utgang i Sverige

Ny statistikk fra svensk politi viser at stadig flere dør av skyteepisoder i landet, men både politi og politikerne går rundt grøten når det kommer til "riktige tiltak".

Det svenske politiets nasjonale operative avdeling (Noa) har lagt frem statistikk for 2017. Den forteller at i fjor ble 45 personer skutt og drept i Sverige, mot 43 i 2016.

Samtidig var det noen færre skadde. I 2017 ble 135 personer såret i skyteepisoder, som er fire færre enn i 2016. Men politiet påpeker at antallet skyteepisoder i landet, totalt registrert 306 i fjor, fortsatt er på et for høyt nivå.

De fleste tilfeller av dødelig utgang med skytevåpen, tre av fire skyteepisoder, ble utført i storbyområdene, og flertallet på offentlige steder i byområder.

Ifølge sjefen for Noa og stedfortredende rikspolitisjef, Mats Löfving, har politiet god oversikt over hvilke konflikter som forekommer i ulike deler av landet og de arbeider hardt for å arrestere og rettsforfølge antatte gjerningspersoner. «Det vises ikke minst ut fra at både interneringssentrene, fengslene og statlige ungdomshjem i prinsippet er fylt opp,» sier Löfving i pressemeldingen.

Annerledeslandet

Noa anser at en stor andel av skyteepisodene kan kobles til interne kriminelle konflikter og såkalte utsatte områder. Konfliktene bunner i narkotikaoppgjør, rivalisering og hevnaksjoner. Samtidig viser nye tall fra Nationellt forensiskt centrum, NFC, at antallet narkotikasaker har fordoblet seg på ti år, fra rundt 22.000 til 44.000 saker.

Men Sverige er «annerledeslandet»:

– Mange europeiske land har utenforskapsområder med lav sosiøkonomisk status i kombinasjon med en utbredt narkotikahandel. Likevel stikker Sverige seg ut i sammenligning med andre land når det gjelder skyteepisoder med dødelig utgang. Vi innleder nå et arbeid med å finne ut hva som er årsaken til hvorfor vi har alle disse skyteepisodene, slik at vi kan sette inn riktige tiltak,» sier Linda H. Staaf, sjef for etterretningsenheten hos Noa.

Politiet trenger hjelp

I flere av tilfellene av skytevåpen med dødelig utgang er både mistenkte og ofre mindreårige.

Noa mener at for å stoppe tilveksten og rekrutteringen av unge til kriminelle miljøer, må flere enn politiet sette inn tiltak. Ikke minst handler det om mer hjelp til utsatte familier, ifølge Noa.

I utsatte områder går nå halvpartene av elevene ut av grunnskolen uten godkjente karakterer, derfor må det settes inn ekstra innsats på skolene disse områdene. I tillegg er det avdekket av nesten halvparten av de 15.000 personene som kan knyttes til organisert kriminalitet, har en psykiatrisk diagnose. Det tilsier at helsesektoren også må styrkes, fastslår politiet. Noa mener videre at det er behov for at en rekke aktører, utover politiet, jobber kvelds- og natterstid, slik som for eksempel sosialtjenesten.

Riktige tiltak

Noa har ført statistikk over skyteepisoder siden november 2016, da som et oppdrag fra Regjeringen. Så skulle en tro at Regjeringens behov for en slik oversikt og den dystre statistikken, særlig fordi problematikken knyttes til «utsatte» familier og områder, fikk både politikerne og politiet til å forstå hva som er «riktige tiltak». For hva kjennetegner disse områdene og familiene, utover det som skjuler seg bak begrepet «sosiøkonomisk status»?

Men at den høye innvandringen til Sverige skal ha noen betydning, vil fortsatt ingen snakke om. Tvert om vil den nye Löfven-regjeringen fortsette med en liberale innvandringspolitikk, nå også ved en ytterligere liberalisering av familiegjenforeninger for flyktninger/asylanter, som etter all sannsynlighet bare vil øke landets statsgjeld. For hva vil det koste bare med ekstra innsats overfor utsatte familier, utsatte skoler, i helsesektoren samt at flere ulike aktører skal være på vakt hele døgnet? I desember 2018 hadde Sverige en statsgjeld på over 1200 milliarder kroner.

Samtidig kom i dag beskjeden om at tusenvis av ansatte ved den svenske Arbeidsformidlingen får sparken. Totalt forventes det at 4.500 personer, hver tredje ansatt, må gå. Bakgrunnen er forventingen om et sterkt redusert budsjett fra den nye Löfven-regjeringen, som ønsker å slanke byråkratiet, og der eksterne aktører skal overta mye av Arbeidsformidlingens oppgaver.

Hvis arbeidslinja har betydning i integreringsarbeidet kan vi se et Sverige som sparer seg til fant. Det eneste riktige tiltaket for Sverige er å trykke på pauseknappen for den ikke-bærekraftige innvandringen.