Betjentene fra Guardia Civil, som kontrollerer grenseovergangen mellom Marokko og den spanske enklaven Melilla, ble neppe spesielt overrasket da to halvvoksne afrikanske menn for et par dager siden dukket frem fra madrasser på taket av en bil. Rett etter at bilen hadde krysset grenseovergangen, stoppet den, bilføreren hoppet ut og sprang tilbake til marrokansk side. Betjentene fattet således mistanke til madrassene som ble åpnet opp, og der lå de unge mennene – som altså på kreativt vis hadde kommet seg inn i Europa. Nå er det bare å søke asyl.
Ifølge FNs høykommisær for flyktninger tok et rekordstort antall migranter kursen mot Spania i fjor. Spania har overtatt rollen som Middelhavets største mottakerland av migranter. De registrerte ankomstene i middelhavsområdet endte med 120.205 for 2018, herav 62.479 til Spania. De tidligere «favorittlandene» for migranter, Italia og hellas, mottok henholdsvis en tredjedel og halvparten av Spania.
Forklaringen er enkel: Den handler om politikk (og penger).
Politiske signaler
EU-kommisjonen, med den tyske forbundskansler Angela Merkel i spissen, inngikk en kostbar avtale med Tyrkia i 2016, både økonomisk og ved å gi Tyrkias president Erdogan mer makt, men målet med avalen holder enn så lenge stand: færre, spesielt fra Syria, når inn i Europa via Hellas. Italia på sin side har fått en ny høyreorientert regjering som fører en streng innvandringspolitikk, blant annet ved å nekte båtmigranter ilandstigning. Ny regjering har også Spania fått, dog en venstreorientert med en liberal innvandringspolitikk.
Migranter skjønner dette språket. De vet hvor de skal dra.
Da den sosialistiske regjeringen overtok makten i fjor sommer, startet den med å vise sin «godhet» ved å ta imot flere hundre migranter fra skipene «Aquarius» og «Open Arms», som både Malta og Italia hadde avvist. Så skulle man tro at den spanske regjeringen hadde lært litt av Merkels åpne invitasjon i 2015, men åpenbart ikke.
Kanskje spanjolene håper at FNs migrasjonavtale skal redde dem. I så fall kan det være at realitetene byr på en blåmandag. For Marokko er ikke spesielt interessert i å bevokte sin kyst og grenser.
Marokko med nye krav
EU-kommisjonen har bevilget over 1 milliard kroner til Marokko til grensekontroll, men disse pengene skal ikke være utbetalt enda. Da benytter marokkanerne tiden til å stille nye krav.
Ifølge Kristelig Dagblad mottok den spanske regjeringen i desember et brev med ytterligere betingelser for å bremse migrantstrømmen. Her krever den marrokanske regjeringen blant annet at Spania hjelper Marokko med å utdanne personale innenfor både turist- og helsessektoren. Formålet er å kunne tilby unge marokkanere bedre jobbmuligheter.
Det er krav som den spanske innvandringsministeren Consuelo Rumí omtaler som «fullt forståelig».
– Det handler om at Marokko ikke skal ha noen unnskyldning for ikke å samarbeide om å bremse migrantstrømmen, uttalte hun til avisen El País i desember.
Hvor «fullt forståelig» dette er for arbeidsledige i Spania er nok en helt annen ting.
Hvem tjener på hva?
Arbeidsledigheten i Spania er blant den høyeste i landene i Vest-Europa. I august 2018 var den på over 15 prosent, som tilsier at i underkant av 4 millioner mennesker er uten jobb. Ledigheten rammer særlig ungdommen, men også akademikerledighet i tillegg til mange langtidsledige.
Og hvorfor skal Marokko, eller andre land for den saks skyld, som ikke følger de samme spillereglene som demokratiske velfungerende land, legge opp til en politikk som de ikke vil tjene på? Penger til grensekontroll kan fint benyttes til helt andre ting, og nye krav kan settes etterhvert som migrantpresset øker. I tillegg var tidspunktet for Marokkos nye krav svært uheldig, da de ble fremsatt rett før de groteske drapene på de to unge kvinnene fra henholdsvis Danmark og Norge. Det vil vel ikke være underlig om flere fravelger Marokko som turistdestinasjon, samtidig som landet har en betydelig sikkerhetsjobb å gjøre.
For øvrig er det lite som tilsier at situasjonen for Spania vil endre seg i 2019. Allerede på årets første dager er over 200 migranter tatt opp av spanske kystvaktfartøy.
Samtidig med dette foregår regjeringsforhandlingene i Norge. Her vil gjerne Venstre og KrF leke «spansk godhet» i innvandringspolitikken. Det må kontant avvises av FrP. Høyre gjør vel som de bruker, sier minst mulig konkret, men denne gangen bør de aktivt bakke opp FrP. Norge må ikke liberalisere innvandringspolitikken, noe for øvrig statsminister Solberg lovet da hun talte så varmt om FNs migrasjonsplattform.