Forslaget om å differensiere barnetrygden, der man for eksempel får mer for første barnet og mindre eller kutt i barnetrygden etter tredje barnet, har skapt stor oppstandelse. Dette fordi forslagsstiller Per-Willy Amundsen (FrP) argumenterte med å vedlikeholde den etnisk norske befolkningen, samtidig med at han viste til at de innvandrergrupper som i dag får flest barn i Norge også er de som har svakest tilknytning til arbeidsmarkedet. Sistnevnte er nok ubehagelig å høre, men det er nå like fullt et faktum. Og siden arbeidslinja er samtlige politiske partiers prioritering i integreringsarbeidet, skulle en jo tro at differensiert barnetrygd eller andre løsninger som får flere i arbeid ble mottatt som en god idé. Men det kom for skjevt ut, eventuelt så var det «etnisitet» som satte fyr i rosenes leir.
Men da har en nylig artikkel i Minerva kanskje forsvunnet i tåkeheimen.
Norge bryter FNs rasediskrimineringskonvensjon
Under den selvforklarende tittelen «FN: Norge må innføre bruk av ‘etnisitet’ i norsk offisiell statistikk» (bak betalingsmur, 11. januar) fremkommer det at FNs rasediskrimineringskomité mener at Norge bryter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Samme komité har for øvrig kritisert Norge for ikke å ha benyttet ordet «rase» i teksten til ny likestillings- og diskrimineringslov.
Nå ønsker FN at «etnisitet» skal være en variabel i offisiell statistikk, fraværet innebærer at Norge bryter FNs retningslinjer for rapportering samt de generelle anbefalinger for hvordan rasediskrimineringskonvensjonen skal tolkes og iverksettelses.
Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer ikke statistikk ut fra etnisitet, med unntak for samer – der Sametinget for øvrig nå også ønsker å registrere samisk etnisitet i Folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistrene. Samtidig er dette en sannhet med modifikasjoner. For selv om de typiske statistikkene fra SSB handler om innvandrer, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrig befolkning (noen ganger befolkning uten innvandringsbakgrunn), så produseres også statistikk etter hvor du selv er født, hvor dine foreldre er født og hvor dine besteforeldre er født. Disse faktorene gir 30 kombinasjoner, her forteller for eksempel gruppen 000 at du er født i Norge, av norskfødte foreldre og alle fire besteforeldrene er også født i Norge. «En gang i tiden» kunne man si at det representerte «etnisk norsk». En annen kombinasjon kan være 124, det forteller at du er født i utlandet, samt at begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i utlandet (altså det vi kaller en «innvandrer»). Denne statistikken kan selvfølgelig også kobles opp til aktuelle land, men det ville nok skape mer bråk hvis dette igjen kobles opp til andre variabler, for eksempel kriminalitet – slik det ble bråk da FrPs stortingsgruppe bestilte statistikk på kriminalitet fordelt på befolkningsgrupper i Norge.
Men så er det nok ikke slik FN har tenkt seg dette.
Kunnskap
FNs savn av etnisitetsregistrering er knyttet til rettigheter for ulike etniske grupper, en rettighetsorientering som er typisk i ulike konvensjoner:
«While noting that statistics are provided on the Sami community by Statistics Norway, the Committee regrets the lack of statistics on the ethnic composition of the population and of socioeconomic indicators on the enjoyment of rights by persons belonging to various ethnic groups.»
Minerva viser til at etnisitet skal bidra til å frembringe et godt nok empirisk grunnlag til «å overvåke hvorvidt ulike minoritetsgrupper og innvandrere, i samsvar med FNs rasediskrimineringskonvensjon, nyter økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på lik linje med den øvrige befolkningen.»
Anbefalingen fra FN lyder således:
«…through dialogue with ethnic minorities and by diversifying its data-collection activities by using various indicators of ethnic diversity and by allowing respondents to report anonymously and to choose self-identification, in order to provide an adequate empirical basis for monitoring the enjoyment of all the rights enshrined in the Convention.»
Dialog, ulike datainnsamlingsmetoder og selvrapportering, endog anonymt, ville nok frembringe langt mere data, men neppe forbedre datakvaliteten.
Det interessante med FNs forslag er derimot at de innrømmer at kunnskap om etnisitet har betydning. Det er det nok av forskere og andre som mener er «helt uinteressant». Det er det ikke, og i mange sammenhenger er det helt nødvendig informasjon, ikke minst for å komme med treffsikre politiske tiltak.
Men selvsagt, etnisitet må brukes med varsomhet.
Angsten synes fortsatt å være at etnisitetsregistrering kan føre til at noen opplever seg stigmatisert. Men det er det i så fall bruken av statistikken som er avgjør. Eller skal vi fortsette å skjelve i buksene bare noen nevner etnisitet?
Norge er ikke helt konsekvente her.