Tallene forteller således at fra 2013 til 2017 har andelen innvandrere som mottar sosialhjelp økt fra 35,5 til 44,5 prosent, en økning på hele 9 prosentpoeng på fire år. Andelen som mottar sosialhjelp blant den øvrige befolkningen går derimot ned.
Afrika og Asia
Av den samlede innvandrerbefolkningen i Norge i 2017 hadde 30 prosent bakgrunn fra Asia, mens Afrika sto for 13 prosent. Det var altså mer enn dobbelt så mange innvandrere fra Asia som fra Afrika, men tallet på sosialhjelpsmottakere fra de to regionene var nesten likt, melder SSB. Forekomsten av sosialhjelp per innbygger (ikke kontrollert for alderssammensetning) var mer enn dobbelt så høy i gruppen fra Afrika.
Befolkningsgruppen fra Afrika vokser også raskere enn gruppen fra Asia. Veksten var henholdsvis 85 og 54 prosent i perioden 2010-2018. SSB viser til at det medfører en dreining over tid av sammensetningen til gruppen av innvandrere med sosialhjelp totalt sett.
Av den samlede sosialhjelp utbetalt til innvandrere i 2017, gikk hele 86 prosent til befolkningsgruppene fra Afrika og Asia. Den tredje største gruppen målt ved sosialhjelpsutbetalinger gjaldt personer fra Øst-Europa utenfor EU, med 6 prosent.
Utbetalt beløp var nesten 67.000 kroner for mottakere med landbakgrunn fra Asia, og nesten like høyt for personer fra Øst-Europa utenfor EU og fra Afrika. Sammenlignet med etterkommerne (norskfødte med innvandrerforeldre) var utbetalt beløp på 44.000 kroner og i befolkningen ellers på 39.000 kroner.
Lengre stønadstid
Innvandrere har en annen aldersstruktur enn den øvrige befolkning, men SSB finner likevel at alderssammensetningen bare forklarer en liten del av merforbruket av sosialhjelp. Utbredelsen av sosialhjelpsmottak i befolkningen over 20 år var 8,8 prosent blant innvandrere og 2,1 prosent i befolkningen ellers. Overvekten av innvandrere er størst i de aller yngste aldersklassene: I alderen 20-24 år på 17 prosent blant innvandrere og 4,7 prosent i øvrig befolkning. I aldersgruppene 30-39 år var den 8,3 prosent mot 3,3 prosent, og er altså den aldersgruppen hvor innvandrere og befolkningen ellers ligner mest på hverandre. Likevel er differansen høy.
Innvandrere har også i gjennomsnitt lengre stønadstid og dermed utgjør de en høyere andel av alle sosialhjelpsmottakerne til enhver tid, enn om en bare ser på ett år. Ifølge NAV var stønadstiden i 2014 for innvandrere en tredjedel lenger enn blant norskfødte. Det er også relativt flere innvandrere med sosialhjelp som hovedinntekt.
Av samtlige sosialhjelpsmottakere i 2017 bodde 15 prosent i Oslo, og 63 prosent av dem hadde innvandrerbakgrunn. 71 prosent av all sosialhjelp som utbetales i Oslo går til innvandrere. Samtidig finnes det en rekke andre støtteordninger for innvandrere, ordninger som «avlaster» sosialhjelpen. Det gjelder særlig introduksjonsordningen for nyankomne samt kvalifiseringsprogrammet, for sistnevnte var 60 prosent av deltakerne innvandrere i 2017.
Andre stønadsordninger
SSB påpeker at de i denne studien kun ser på sosialhjelp etter vedtak i sosialtjenesteloven. For eksempel betaler 197 kommuner i tillegg ut livsoppholdsytelser (især til flyktninger) etter kommunalt reglement. Dette er ytelser som ikke er inkludert i sosialhjelpsutgiftene selv om de skal dekke grunnleggende behov på lik linje med sosialhjelpen.
Dette gjør innvandreres forbruk av sosialhjelp sammensatt, og SSB minner oss om det er viktig å skille mellom forbigående utgiftsbehov knyttet til ankomst- og etableringsfase, og mer langvarige behov knyttet til utfordringer ved integrering.
Så kan vi jo også minne om at det er en rekke andre stønadsordninger via Nav. I 2017 utbetalte Nav 421 milliarder, tilsvarende 80.000 kroner per innbygger. Og selv om mye av dette er alderspensjon og barnetrygd, tar andre stønadsordninger et kraftig jafs av pengesekken.
– Selv om mange av mottakerne får utbetalt alderspensjon og barnetrygd, ser vi likevel at hver tredje innbygger i arbeidsfør alder mottok en livsoppholdsytelse fra NAV i løpet av fjoråret. Det viser både hvor viktig folketrygden er for den norske velferdsstaten, og hvor vanlig det er å få hjelp fra NAV i krevende faser av livet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng på Navs hjemmeside.
