Forskjellsbehandling og diskriminering

Det er ikke ok å nekte å håndhilse på motsatt kjønn

Den mannlige læreren i Oslo som nektet å håndhilse på kvinner fikk sparken. Mannen klaget til Diskrimineringsnemda. Han fikk ikke sympati for sitt ytterliggående tankegods.

En muslimsk vikar ved Ekeberg barneskole nektet å håndhilse på kvinner med henvisning til islam. Derfor fikk han ikke  forlenget sitt vikariat på skolen. Hans forklaring på egen adferd er slik:

– Folk tror det er fordi jeg ser ned på kvinner, men jeg prøver ikke å være kjip med noen i det hele tatt. Tanken er å skape færre fristelser. Min forståelse av islam er at dette er et forbud fra profeten – fred være med ham – og da følger jeg det.

Ja, det er særdeles mye profeten Muhammed har forbudt og tillatt, inkludert drap for islamkritikk og ekteskapelig sex med jentebarn. Streng segregering av kjønnene, inkludert ikke å røre motsatt kjønns hud, er et annet påbud.  Vi kan gi et par eksempler fra hadith:

«Det er bedre for en mann at en gris skiter på ham enn at han kommer borti albuen til en kvinne som ikke er tillatt for ham.»

«Den som berører hånden til en kvinne som ikke er lovlig for ham, vil få lagt glødende kull i hånden på dommedag.»

Les også om lureriet fra muslimske ledere i Norge: Håndhilse «så lenge det er behov for det»

OMOD forsvarer mannen

Akhenaton Oddvar de Leon, leder i Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), tok den muslimske mannen i forsvar. Han etterlyste hvilken lov som krever at man skal håndhilse, og mener sparkingen bryter med  Diskrimineringsloven.

Vel, verken OMOD eller vikaren får medhold  Diskrimineringsnemda, som ikke ønsker «konservativ praksis» velkommen, da dette vil føre til en uheldig» samfunnsutvikling.

-Bakgrunnen for at likestilling mellom kjønnene som ideal står såpass sterkt i Norge, er blant annet at religiøs konservatisme har måtte vike ved konflikt, uttaler nemndleder i saken, Ivar Danielsen.

Men ikke alle i nemda var enige:

Flertallet mener at forskjellsbehandlingen både var saklig, nødvendig og forholdsmessig og konkluderte derfor med at det ikke forelå diskriminering i lovens forstand.

Mindretallet mener at forskjellsbehandlingen verken var saklig, nødvendig eller forholdsmessig og konkluderte således med at skolen hadde diskriminert.

Det hadde vært interessant å vite hvem i nemda som mente at mannen er i sin rett til å følge en åpenbart diskrimineriende praksis.