Stykket «Ways of seeing» har som prosjekt å avdekke et angivelig rasistisk nettverk i Norge bestående av blant annet milliardærer som Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen (ja, det er mange flere som er navngitt), politikere som Tor Mikkel Wara og Christian Tybring-Gjedde, og miljøet i og rundt Resett i tillegg til HRS, og da spesielt meg og Landeplage-boken.
De to sentrale skuespillerne på Black Box teateret, som mottar over 7 millioner skattefinansierte kroner i året, er henholdsvis fra Syria og Algerie/Frankrike, Sara Baban og Hanan Benammar.
Vårt fokus her er kun hva som sies når Lurås og Resett presenteres.
Først: Resett defineres innledningsvis som «gjennomrasistisk». En av hovedteknikkene til Resett er å bruke folk med minoritetsbakgrunn, særlig kvinner, sies det. Videre: «Resetts formål kan formuleres i en setning av Lurås: Det er ingenting med islam som vi trenger. Kanskje dere er enige», sies det fra scenen.
Deretter vises bilder av et hus til en angivelig støttespiller av Lurås. Navn og adresse oppgis. Så går veien til Lurås selv.
– Neste dag drar vi til Helge Lurås. Han bor i (sted oppgis). Helge Lurås er også en Nato-fyr, en med militær bakgrunn. Som vi alle husker ble han brukt som terrorekspert av NRK i mange år. I mange år han drevet SISA (senteret), som han etablerte i 2012.
«Og han er helt naken»
Vi får videre vite at Lurås er brukt som ekspert på terror fra islamsk hold av Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Lurås har en «klassisk nasjonalisme-agenda», han vil ha et sterkt Forsvar, han mener muslimer er en «trussel mot staten og norsk kultur», «en indre fiende». Hanan Benammar:
– Her er huset hans. Hvitt trehus, veldig liten hage, på toppen av en liten høyde, det er en trampoline til barna. Vinduet er helt åpent, så noen er hjemme. Det føles farlig å være her. Jeg vil ikke møte han. Jeg vil faktisk ikke være her. Men når jeg starter et prosjekt, liker jeg å ferdigstille det. Jeg kjenner at hjertet mitt slår fortere. Så jeg ser forsiktig rundt meg og finner et lite område der vi kan gjemme oss før han dukker opp.
Når det blir mørkt, ser jeg han i vinduet og han er helt naken. Og han ser opp, rett på meg, i noen sekunder møtes øynene våre.
På scenen legger Hanan Benammar seg i det som skal forestille en skogkant på scenen.
Vil vi ha det slik?
Sara Baban sier: «Når det blir mørkt finner vi en fordypning under en tett hekk. Vi ligger lenge og betrakter huset. Hanan er stille. Til slutt sovner hun.»
Hanan skal ha sovet under hekken i tre timer.
Det hele avsluttes med at de forteller at de «våknet til fuglesang. Det er fremdeles mørkt når vi fortsetter arbeidet». Bilde av Lurås’ hjem er i bakgrunnen. Det er mørkt ute, og lys i mange av rommene i huset.
Det er flere spørsmål som melder seg:
- Har de en naken Lurås på filmopptak?
- Hva sier loven om lovligheten av et eventuelt slikt opptak, selv om det ikke er vist offentlig, kun omtalt?
- Hva synes norske redaktører om dette? Sagt på en annen måte: Er det greit at aktivister legger seg i buskene og filmer privatlivet til folk, og fra scenen forteller at de har sett deg naken?
HRS kommer tilbake med mer om dette teaterstykket.