Da statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem 8. oktober ble det kjent at HRS fikk 500 000 kroner mindre enn i år. Vi var den eneste, av da 17 organisasjoner, på denne posten på statsbudsjettet som fikk redusert støtte. Det kan jo også legges til at vi er den eneste av disse 17 organisasjonene som jobber for en mer realistisk og restriktiv innvandring.
Vi kommenterte kuttet med at Venstre er kommet i regjering, Abid Raja utviser jo til stadighet «stor kjærlighet» til oss – og han tok da også «æren» for reduksjonen, og at FrP kanskje ikke orket å forsvare oss i budsjettforhandlingen med integrerings- og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). At Sanner godkjente et slikt kutt til oss kan kanskje forklares med hans korte erfaring fra dette feltet. Han kjenner ikke historien, og vet nok knapt at mesteparten av det vi har levert på feltet opp gjennom årene i dag er «allmenn akseptert kunnskap».
Men historien kjenner deler av FrP, inkludert Siv Jensen.
Ikke vet vi hvordan Jensen reagerte på kuttet, men flere i FrP, blant annet Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og Jon Helgheim, var ute og beklaget at dette kunne skje. Kanskje var ikke Høyre og Sanner klar over hvilken oppmerksomhet et slikt kutt ville få, men deler av FrP mente åpenbart at dette var å peke nese til dem. FrP har aldri underslått, i motsetning til f.eks. Ap, at de henter mye av sin innvandrings- og integreringspolitikk nettopp fra vårt arbeid.
Nå kan det se ut til at Jensen har brettet opp ermene og gått i «budsjettkrigen» for vår støtte. Det var neppe en enkel oppgave med spesielt Venstre. Antakelig er det derfor også noen andre organisasjoner følger med som nissen på lasset. Her fra Jensens Facebook:
Jeg skal ikke kommentere andre organisasjoner, men bare påpeke følgende: Hadde det ikke vært på sin plass å yte en økonomisk skjerv også til Ex-Muslims of Norway? De står nokså ensomme i sin kamp for å opplyse om islams bakside – men Norge er enda ikke klar for å høre om deres erfaringer? Men alt det flotte og vakre om islam skal vi tilnærmet daglig fôres med, ikke minst fra MSM, og særlig hijab-NRK. Det er en slagside som begynner å bli mer enn påtakelig.
All den tid denne og andre regjeringer fortsetter med tilnærmet å fullfinansiere såkalte frivillige organisasjoner, og pengepotten til dette arbeidet bare øker, er det fortsatt vår mening at det må søkes mer balanse i hvem som gis støtte.
Så takk til Siv Jensen for at hun bidro til en smule mer balanse ved å reversere det opprinnelige foreslåtte kuttet. «Litt» innvandringsrealisme bør Norge tåle, i alle fall hvis det er en bærekraftig innvandring og integrering som er Regjeringens mål.
Per-Willy Amundsen på sin side mener at HRS burde tildeles mer enn hvor vi var før kuttet. Det er en edel tanke, men den dagen det skulle skje, står nok ikke verden til påske.
Antakelig vil ikke Norge få en mer realistisk innvandringspolitikk før folket selv blir hørt. Flere og flere erfarer også de negative konsekvensene ved en for høy og rask innvandring, som vi altså fortsatt ikke skal snakke for høyt om. Men vi gir oss ikke, til tross for at slike jo-jo-bevilgninger både er demotiverende og gjør det vanskelig å planlegge for fremtiden.
Derfor stoler HRS mer på folket enn på statlige overføringer. Så vi takker folket for støtten!