Innvandring

Knusende dom over Sveriges grensekontroll – skal reddes av Norge?

Advarselen om Sveriges elendige grensekontroll er å finne i en Schengen-rapport, som endog skal ha blitt holdt tilbake av myndighetene i påvente av at Riksdagsvalget var over. Samtidig har Sverige-Norge nylig inngått en avtale om "utvidet politisamarbeid".

Det var i fjor at Schengen-inspektører besøkte Sverige og intervjuet grensepoliti rundt omkring i landet, melder den svenske avisen Expressen. Rapporten, «Evaluation of Sweden in the field of management of the external borders» (som enda ikke er offentliggjort, men som avisen har fått i hende), skal gi en knusende dom over Sveriges grensekontroll.

Donald Duck-virksomhet

Ifølge Schengen-inspektørene er grensepolitiet dårlig bemannet, arbeidsmetodene kritiseres og de som skal utføre arbeidet mangler kompetent opplæring. Blant annet mangler de kompetanse til å kunne avdekke falske pass. På Malmö flyplass mangler personalet kunnskap om forfalskede dokumenter, oppdateringer på lovendringer samt hva som er trussel- og risikoindikatorer.

Verst skal situasjonen være ved Sveriges største flyplass, Arlanda, med mer enn 26 millioner passasjerer i året. Her avdekket inspektørene blant annet at risikoindikatorene som er utviklet for å oppdage tilbakevendte jihadister ikke ble benyttet i grensekontrollen. Personalet ante ikke at slike indikatorer eksisterer. På den annen side kan folk som rettmessig har lov til å komme inn i landet for å søke asyl, bli frihetsberøvet.

En kilde til Expressen, som har jobbet som grensepoliti i Stockholm i flere år, sier at rapporten forteller det de allerede visste, nemlig at grensekontrollen er «rene Donald Duck-virksomheten».

Den oppmerksomhet som Regjeringen utviste i sommer til forsterket indre grensekontroll, etter å ha vurdert at det forelå trusler mot den allmenne samfunnsorden og indre sikkerhet, beskrives som en «liksom-kontroll». Kontrollen mellom Sverige og Danmark, som den svenske Regjeringen innførte, beskrives som ren ID-kontroll.

I Skåne sier grensevaktene at tilstanden er så dårlig at Frontex, EUs grensekontrollmyndighet, burde hjelpe Sverige å opprettholde den ytre grensen på samme måte som man har gjort i Hellas.

Situasjonen beskrives i rapporten som så dårlig at det «ikke kan beskytte samfunnet». 

Holdt tilbake

Flere i politiet forteller at de på møtet om rapporten fikk høre at «resultatet fra Schengen-inspektørenes besøk er politisk sprengstoff.»

Bedre blir det ikke av at kilder forteller Expressen at rapporten skal ha blitt holdt tilbake i påvente av Riksdagsvalget, der nettopp innvandring var det gjennomgående tema. Her lå det innvandringsrestriktive Sverigedemokraterna usedvanlig godt an, og gjorde også et godt valg selv om forventningene var høyere enn de 17,5 prosentene.

Liselotte Ström, sjef for grensepolitiet i Stockholm, sier at hun har lest et utkast, men at «sluttrapporten snart skal være klar».

– Jag har absolut inte sagt att den varit politiskt känslig och ska undanhållas inför valet. Men det är politiken, alltså Justitiedepartementet, som har kontakt med kommissionen angående rapporten som hittills är sekretessbelagd, sier Ström.

Justisminister Morgan Johansson (S) vil ikke kommentere rapporten før den er «antatt av EU-kommisjonen». Politikilder hevder på sin side at justisministeren har sendt en rekke utkast tilbake til kommisjonen for å spare tid, slik at det nedslående resultatet ikke skulle bli kjent før valget var over.

Vi kan jo minne om at Norge har riksgrensen til Sverige, på hele 1.630 kilometer. Det er den lengste riksgrensen mellom to land i Europa. Så kan det være at politiet mener at Frontex bør hjelpe Sverige, men det er vel fordi de her heller ikke er helt oppdatert hva gjelder avtaler – for nylig ble en samarbeidsavtale mellom Sverige og Norge gjort på beredskapsfeltet som også kan bety at det er Norge og andre nordiske land som må trø til i grensekontrollen.

Politisamarbeid Norge-Sverige

I juni i år ble vi kjent med at justisminister Tor Mikkel Wara og hans svenske kollega, overnevnte justisminister Johansson, hadde signert en avtale om utvidet politisamarbeid landene mellom.

– Jeg er glad for at vi nå sikrer et effektivt samarbeid mellom våre spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner, og at en avtale om et slikt samarbeid nå er ferdig fremforhandlet, sa Wara.

Avtalen innebærer ifølge Regjeringen at Norge og Sverige kan anmode om bistand fra hverandres nasjonale beredskapsressurser i situasjoner som terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.

I tillegg ble det signert en intensjonserklæring mellom de nordiske landene om utvidet politisamarbeid i Norden. Samarbeidet skal sørge for «effektiv ressursutnyttelse på tvers av landegrensene».

– Med et utvidet politisamarbeid i Norden vil vi forbedre mulighetene for å forebygge, forhindre og oppklare kriminalitet som skjer over landegrensene, fremhevet Wara.

Men hvorfor dette «utvidede» samarbeidet kommer nå, er det ikke gjort rede for. Opplevelsen en sitter igjen med, er at regjeringene sitter med informasjon som ikke akkurat er trygghetsskapende.

2. september i år kom det en ny pressemelding fra Regjeringen. Denne gangen het det at Politiets beredskapstropp og tilsvarande spesialenheter i Sverige i fremtiden skal kunne «bistå hverandre operativt under terrorhendelser og andre krisesituasjonar.»

Så er spørsmålet om manglende grensekontroll er å betrakte som «andre krisesituasjoner». Svaret er vel ja, i alle fall fra norsk side. At Sverige ikke makter å holde orden i eget hus, kommer nok også til å koste norske skattebetalere.