Europa er det eneste kontinentet europeere kan kalle sitt hjem. Så enkelt, så opplagt. Dalai Lama eer opptatt av nasjonal identitet, og han vet hva han snakker om: Kinesere har innvadert Tibet, og dermed har Tibet endret sitt nasjonale, religiøse og kulturelle uttrykk.
Dalai Lama definerer Tibets skjebne som «intet mindre enn et kulturelt folkemord». -Den uhindrede tilstrømingen av kinsesiske innvandrere til Tibet, har ført til at Tibets distinkte kulturelle og religiøse identitet overkjøres og tibetanerne reduseres til en ubetydelig minoritet i eget land. Det er intet mindre enn et kulturelt folkemord.
Lamas besøk i Malmø er knyttet til markering av 38 års tibetansk opprør mot nevnte folkemord.
-Reis hjem
Flyktninger i dagens Europa må reise hjem, sa Lama. De må bygge opp sine hjemland, fortsatte han.
– Jag anser att Europa tillhör européerna, sade 83-åringen och underströk att de så kallade flyktingar som kommit till Europa måste förmås att åka hem igen, rapporterar AFP.
Det er ikke første gang Lama fremmer dette synspunktet. Liknende formuleringer falt i 2016.
Men Dalai lama har vid flera tillfällen de senaste åren upprepat samma budskap om Europa och asylkaoset.
– Tyskland får inte bli ett arabland. Tyskland är Tyskland, sade den tibetanske andlige ledaren under 2016, då han förklarade att araberna i Europa måste skickas hem till arabvärlden.
Den var nok tøff å svelge for Angela Markel. Svenske journalister trodde knapt hva de hørte i går fra mannen som nær sagt er en internasjonal rockestjerne. Sydsvenskans kultursjef, Rakel Chukri, spør om Lamas «firkantede syn på identitet», handler om at Lama selv i årevis har vært flyktning.
Ja, mon det. Kanskje han vet hva han snakker om? Kanskje han vet noe om dragning mot røtter? Kanskje han vet noe helt konkret om en kulturell revolusjon grunnet innvasjon – som i Tibet, som også pågår i Vest-Europa?
Les også Sylvi Listhaugs utspill: -Tilpass deg Norge eller reis til et annet land.
Hjelpe, ja, men…
Dalai Lama er ikke mer «firkantet» enn at han også sa dette: Europa er «moralsk ansvarlig» for å hjelpe «en flyktning som reelt er i livsfare».
«Ta dem imot, hjelpe dem, utdanne dem … men til slutt skal de bygge sitt eget land.»
Det er nok denne veien det går. Flyktningkonvensjonen fra 1951, utvidet til å gjelde hele verden på slutten av 60-tallet, skal etterfølges: midlertidig opphold, for så retur når hjemlandet er stabilt.