Innvandring

Østerrike innfører indeksering av barnetrygd, Norge ga opp

Både Danmark og Norge har forsøkt å få indeksert trygdeytelser for barn utenfor Norge, men har bakket ut da EU-kommisjonen mener det er ulovlig. Østerrike på sin side har bestemt at en slik lov skal innføres, og velger åpenbart å ta kampen med EU.

I juni 2017 la Regjeringen frem en stortingsmelding der målet var å begrense muligheten for trygdeeksport.

Hvert år utbetales det norske velferdsytelser for betydelige beløp til personer som oppholder seg i utlandet. Regjeringen varslet en rekke nye tiltak som skulle begrense mulighetene til å ta med seg trygdeytelser ut av landet.

Velferdseksport og misbruk

Velferdseksport har over tid vært en økonomisk utfordring, og da ikke bare for Norge, men for de fleste land i Vest-Europa. Ytelsene går typisk til østeuropeisk land, da familien bor der mens typisk far er arbeidsinnvandrer i et vestlig EU/EØS-land, mens de fleste ikke-vestlige innvandrere bosetter seg og henter familien hit. Samtidig er lønnsforskjellene betydelige i Europa.

«Regjeringen mener at det er prinsipielt riktig å foreta en kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte, når disse ytelsene eksporteres til andre EØS-land», het det i meldingen. For når ytelser tilpasset norsk kostnadsnivå utbetales i andre land, kan det gi betydelig bedre kjøpekraft for mottakerne. Da er det også lett at en slik ordning misbrukes, samt at det er vanskelig å kontrollere.

Nettopp misbruk er blitt et tema i Tyskland, spesifikt relatert til romfolk fra Romania og Bulgaria. Der har Duisburgs borgermester Sören Link, fra det sosialdemokratiske partiet SPD, kommet med en voldsom utblåsning, både hva gjelder økonomi og sosiale problemer: «Jeg har med mennesker å gjøre som sviner hele gater til og forverrer rotteproblemet. Det hisser opp borgerne.»

I 2012 bodde ca. 6.000 romfolk i byen med om lag en halv million mennesker. Nå er de oppe i 19.000. Mange av disse mistenkes brakt til landet av smuglerbander, som plasserer dem i knapt beboelige leiligheter, melder jp.dk, og de er i landet for å utløse barnetrygd.

«Om barna bor i Tyskland, Romania eller Bulgaria, eller om de overhodet eksisterer, det er en annen sak,» sier Link, samtidig som han oppfordrer regjeringen til å gjøre noe. Den tyske stat betaler barnetrygd til et stigende antall barn som bor utenfor landet. I juni 2018 gjaldt det 268.336 barn, og det har vært avdekket flere tilfeller av misbruk. Kravet til regjeringen fra flere tyske byer er at barnetrygden skal være basert på hva barna i landet de bor i har bruk.

Ga opp

Det er Danmark som har ledet an i spørsmålet om indeksering (kjøpekraftsjustering) av barnetrygd, som EU er svært kritiske til. EU-kommisjonen anseer det som et brudd på «likebehandling», samtidig som de peker på at det er «så få» som mottar slike ytelser utenfor landet de bor i.

I Norge ble ca. 7,1 milliarder utbetalt til utlandet i 2017, der over halvparten er alderspensjoner (4,2 milliarder), deretter følger uføretrygd (1,6 milliarder). De fleste mottakerne er norske statsborgere. Motsatt er bildet for dagpenger og kontantstøtte, der ni av ti er utenlandske statsborgere. 309 millioner kroner gikk til barnetrygd og foreldrepenger. Jamfør figur under fra Nav:

Disse pengene bidrar til en enorm skjevfordeling i mottakerlandet. For eksempel er en vanlig månedslønn (PS: rettet, hadde skrevet årslønn. Takk til leserne!) for en lærer i et land som Slovakia på ca. 4.000 norske kroner. Interessant er det også at da jeg var i landet i sommer ble jeg fortalt at nettopp romfolk utgjør et problem der også. Det har vært gjort forsøk på å bygge egne landsbyer til romfolk, men det skal bare ta kort tid før disse er ramponert og fraflyttet.

Uansett har EU har stått på sitt, og både Norge og Danmark har så langt gitt opp å få indeksert slike trygdeytelser. Det gjorde ikke Østerrike.

Innfører loven

I mai i år ble det bestemt at Østerrike vil innføre en lov som tilsier indeksering av barnetrygd. Den skal tre i kraft i 2019.

I 2016 gikk totalt 227 millioner euro til barn i utlandet fra Østerrike. Forventingen er at tiltaket skal spare landet for 100 millioner euro per år (ca. 1 milliard norske kroner).

Begrunnelsen fra Østerrike er at slike ytelser er en sosial fordel med formål å utjevne levekostnader. Og siden levekostnadene er forskjellig på grunn av de ulike prisnivåene i EU/EØS-land, må ytelsene indekseres. Det betyr igjen at for eksempel Belgia får beløpet indeksert oppover, men for et land som Hellas blir beløpet indeksert nedover, forklarte statsråd Juliane Bogner-Strauß (ÖVP) til avisen Wiener Zeitung.

Ifølge statsråd Norbert Hofer (FPÖ) mottar 132.000 barn i utlandet ytelser fra Østerrike, og han er overbevist om at den nye modellen er i samsvar med EUs regelverk. EU-kommisjonen har imidlertid advart om at de kommer til å følge opp beslutningen med en grundig undersøkelse, da de mener den østeriske modell er ulovlig. I tillegg truer EU-kommisjonen med sanksjoner. Så det kan bli bråk, men så langt har i alle fall ikke Østerrike gitt opp.

Hvis Østerrike uansett står på sitt, bør de øvrige vest-europeiske land kjenne sin besøkelsestid. Sosialdemokratene i Danmark har annonsert at de vil se nærmere på den østeriske modellen.