Folk var rasende under valgkamp-arrangementet i Wilkes-Barre i Pennsylvania. Donald Trump langet ut mot fake news-pressen og av tilhengerskaren ble journalister stemplet over en lav sko som landsforrædere – i t-skjorter med påskrifter som «Fuck Media» og «CNN Sucks».
«Fake news» er skjellsordet som brukes om oppspinn, meninger som ikke har sin rot i virkeligheten og slurvete journalistikk. En type propaganda som med vilje sprer feilinformasjon gjennom tradisjonelle nyhetskanaler eller sosiale medier.
Men hvem som er den største leverandøren av fake news borti statene er ikke godt å si. Er det venstrevridde medier eller er det president Trump?
Det vi derimot sikkert kan si er at samtlige riksaviser i Norge har et kobbel av journalister som misliker Trump så sterkt at de bare må tolke ham i verste mening. Vi får sjeldent faktaorienterte nyhetsartikler i dempet toneleie. Enhver nyhet eller analyse kunne vært avsluttet med Vi vet best! Det er meningsjournalistikk og vinkling med politisk slagside. Og den forkludrer virkeligheten.
Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen: «Det er ikke fake-news det handler om, men en underliggende politisk konflikt. De dominerende mediene i USA er knallharde motstandere av den sittende administrasjonen og alt Donald Trump står for, og det gjenspeiler seg i dekningen og vinklingen.» (tirsdag 7.august)
Jepp, det er faktisk det det dreier seg om. Det samme fenomenet ser vi i Norge. Uansett hva Trump finner på, blir han tolket i verste mening med stygge, til dels heslige, bildemontasjer akkompagnert av kampanjeaktige overskrifter og ingresser.
Mye kan sies om Trumps oppførsel og hans mange Twitter-meldinger, men etablissementets motstand mot hans stil eller væremåte er som en ferniss. For det handler om en dyptpløyende politisk kløft mellom en president og (såkalte objektive) journalister i blant annet innvandringsspørsmål, patriotisme, nasjonalisme og globalisme.
Fatalisme er en filosofisk tanke eller holdning som forutsetter at alle handlinger er bestemt på forhånd for all tid og at mennesker er maktesløse i å endre hva som skjer. I fatalistiske ordvendinger er masseinnvandringen til Europa blitt beskrevet som nødvendig og noe vi ikke får gjort så mye med. De voldsomme demografiske endringene er nærmest skjebnebestemt.
Det skyldes ikke minst pressens venstrevridde journalister som er for en liberal innvandringspolitikk. Målet helliggjør tydeligvis midlet for «en god sak».
Derfor har journalister løyet om flyktninger som kommer til Norge. Om de mange som egentlig ikke er flyktninger, men velferdsmigranter. Medier lyver om alle stakkars barna fra Afghanistan som aldeles ikke er barn, men unge menn som har kastet ID-papirene på veien. Vi er blitt fortalt om at Norge bør – og kan – være åpen for tilnærmet hele verden i, og det i rettferdighetens navn.
Vi blir formanet om at vi må respektere internasjonale konvensjoner. Disse konvensjonene og avtalene fremstilles som de er hugget i stein, selv om de er foreldede og blir misbrukt på det groveste.
Masseinnvandringen blir presentert som et nødvendig og lønnsomt prosjekt, selv om statistikken viser det motsatte. Ikke ødelegg en god historie med fakta.
Vi må fortsette å plukke opp migranter ved Libyas kyst, og nå Gibraltarstredet, slik at det ikke blir flere drukningsulykker. At rask og effektiv retur ville medført at drukningsulykkene opphørte på dagen er et ikke-tema.
Den største «humanitære» bløffen av dem alle er likevel at det er god innvandringspolitikk å hjelpe noen få i et høykostland som Norge istedenfor å hjelpe langt flere i nærområdene.
De som har opponert mot pressens løgner opp gjennom årene er blitt stemplet som både rasister, tapere, nazister, Breivikere og nå Trumpister. Er det rart folk blir forbanna både i USA og på hjemlige trakter samtidig som de hyller Trump og Brexit?
Do the math.