Innvandring

Erna og Sivs venner i Sverige vil fortsette dagens asylgalskap

Sverige forventer 300 000 nye migranter og familiegjenforente neste tre årene. Ved siste nasjonalvalg stilte Erna og Siv på valgvaken til Moderaterna (M), som de begge anser som "søsterpartiet". - Vi skal ta vårt delansvar for en verden der et stort antall mennesker befinner seg på flukt, sies det fra lederhold i M. Ja, vi ser jo det i Spania nå. Unge afrikanske menn som stiger i land. Er det ingen ende? Intet magemål? Ingen realisme?

Moderaterna vil ha «en stram migrasjonspolitikk», sier Ms gruppeleder Tobias Billström. Vel, vi glemmer ikke statsminster fra samme parti, Fredrik Reinfeldt, sin uttalelse om all plassen i Norden som kan fylles opp av mennesker fra andre kontinent:

»Hvad betyder ordet ’nok’? Er Sverige fyldt op? Er Norden fyldt op? Er vi for mange mennesker? Vi er 25 mio. mennesker, som bor i Norden. Jeg flyver ofte rundt over det svenske landskab. Det vil jeg anbefale andre at gøre. Der er uendelige marker og skove. Der er så meget plads, man kan tænke sig. De, der hævder, at landet er fyldt op, må jo vise, hvor det er fyldt op«.

Og vi vet hva som er mantraet fra ledende partier som Høyre og Ap i Norge: En «streng, rettferdig og human politikk». Tror vi på dette lenger? Nei, er svaret mitt. Det er et spill for galleriet det hele, for hvis de mente alvor, hadde dagens politikk for lengst vært lagt om radikalt. Vi trenger en lang pause for å ha sjanse til å begynne å reparere alle skadene politikerne, mediene og akademikere har påført samfunnet vårt.

Men M i Sverige vil fortsette den vanvittige asylpolitikken, der mennesker flykter til Europa og gjennom flere land her «som også er i krig eller økonomisk nød», før de ender opp aller lengst nord i den økonomiske honningskrukken (enn så lenge den varer).

Samme mantra

Billström vedgår at M nå ønsker strammere innvandringspolitikk. Men, ”givetvis ska vi ta vårt delansvar för en värld där ett stort antal människor befinner sig på flykt”. Altså mer av det samme. Så kommer rosinen i pølsa: «Vi må klare å integrere de personene som har kommet her». Vi, altså. Fremdeles har man ikke tatt innover seg at når mange nok mennesker flytter seg til en annen del av verden, flytter religion og kultur med på lasset. Ikke minst gjelder dette folk fra den islamsdominerte delen av verden, påpekt av demografen Poul Christian Matthiessen allerede i 1999.

Den høye innvandringen fører til at integreringsprosessene går i stå. Kultur og religion flytter derfor med folk, og ikke minst religion (islam) blir en sterk  identitetsmarkør, særlig blant de unge. Innvandringen vil derfor forandre Danmark, sa Matthiessen. Innvandringen vil få konsekvenser som ingen synes å ville diskutere, men som vil ramme midt i den danske befolkningens kultur, religion, og levevis, fortsatte han. Den danske nasjonen vil gjennomgå en omfattende endring, og den helt avgjørende faktoren vil bli den muslimske befolkningen. Vil islam bli verdsliggjort, eller vil islam holde fast ved tradisjoner og kanskje utvikle seg i mer konservativ retning, tenkte Matthiessen høyt, og resonnerte videre: Muslimene vil sannsynligvis kreve respekt for religionen sin, tradisjoner og skikker dess flere de blir. Matthiessen advarte mot et «kulturelt sammenstøt».

De som selv ønsker å bli en del av oss, de blir det. Vanskeligere er det ikke, ikke minst for alle oss nordmenn som har utviklet nære vennskap med ikke-vestlige. Nettopp fordi de ville bli en fullverdig del av fellesskapet.

Kulturell forringelse

Nå ser vi problemene i aller klareste tale: Integreringen feilet. Den fungerte ikke. Fordi kultur og religion flytter med folk. Så enkelt. Men politikerne vil ha mer av det samme.

Og politikerne tror at vi – folket – fortsatt i bredt monn skulle ha tillit til deres evne til å følge fornuften utfra realiteten på bakken? Dessverre er svaret – enn så lenge: glem det. De evner ikke å snu. Akkurat som Jan Tore Sanner, integreringsminister, som bebuder at nå skal vi bli enda flinkere på integreringstiltak. Som ikke har fungert noe sted i Vest-Europa. Verre pengesløsing og uforstand skal man faktisk lete ganske lenge etter. Men aller verst er den verdimessige og kulturelle revolusjonen som foregår i både Norge, Sverige og Vest-Europa, som ikke er til det bedre – mildt sagt.

Om M eller Sverigedemokraterna (SD) blir de størst etter valget i Sverige 9. september blir uhyre spennende å følge neste ukene. Mitt tips er at det blir Åkesson. Fremdeles er det nemlig et slikt stigma å være ærlig om at man stemmer SD, at det er grunn til å tro at meningsmålingene for tiden, som er meget gode for SD, ikke gjenspeiler den store støtten i folket.

Blir det Åkesson, er dette noe både Erna Solberg og Siv Jensen vil fortviles over. De vil ha Moderaterna, som har gjort ubotelige skader påSverige, ved styringsroret i Riksdagen.