Terrorisme og ekstremisme

De spytter på drapstruet helt

Det skulle ikke være mulig, men det er slik det er blitt i Feighetens Europa. I dag møtes eliten i København, invitert av den franske ambassaden i anledning president Emmanuel Macrons besøk. Ambassaden har likeledes invitert overlevende etter terroren på Krudttønden i februar 2015. Hovedpersonen og målet for attentatet, Lars Vilks, er dog persona non grata. Det hele er et tungt symbol for vår nye tid.

Se for deg at du lever med en pris på ditt hode, 100 000 dollar, utlovet av al-Qaida. Se for deg at du prøves drept ved flere anledninger. Som av amerikanske Jihadi Jane som så for seg nettopp dusøren fra al-Qaida. Se for deg at du hver eneste dag lever med et ekstremt sikkerhetsoppbud. Du kan ikke rusle en tur i skogen eller langs havet lenger. Du kan engang ikke ha en fast bolig, så høyt er trusselnivået mot deg. Du vet at det er 99,9 prosent sikkert at slik skal du måtte leve resten av livet – hvis du har som mål å dø en naturlig død på dine game dager.

Dette er livet til Lars Vilks, svensken, kunstneren og kunsthistorikeren bak den såkalte rundkjøringshunden kalt Muhammed. Og det er nettopp Muhammed som er hele årsaken til at Lars Vilks – hovedpersonen under attentatet på Krudttønden – sviktes så durabelig. Han regelrett spyttes på. De «pene» våger ikke stille seg skulder ved skulder med Vilks. Han anses som radioaktiv, en radioaktivitet som kan smitte over på dem som måtte støtte ham.

Kneler for Muhammeds nidkjæreste

Under mottakelsen i Skuespilhuset stiller også Dronning Margrethe og kremen av det københavnske selskapslivet.  Pluss flere av de overlevende fra debattmøtet på Krudttønden i 2015. Ryktene forteller også at Macron skal legge ned blomster ved Krudttønden, der regissør Finn Nørgaard ble drept, og ved synagoen, der vakten Dan Uzan segnet om for Omar el-Husseins kuler. Men hele utgangspunktet for terroren var Vilks og hans hund Muhammed.

Resepsjonen i dag burde føre til at noen av deltakerne sier det lige ud: Er det ikke en person som mangler, mannen vi alle hjertelig burde støtte? En mann som ikke minst kunne trenge vår uttalte sympati som kunne kaste noe lys over en mørk tilværelse? Skal vi virkelig la frykten for Muhammeds intense tilbedere styre vår lojalitet, styre oss til ikke å stå opp for friheten – ytringsfriheten – hele livsnerven for det som inntil for få år siden var et fritt Vest-Europa?

Det hører med til historien at den franske ambasadøren til Danmark, François Zimeray, selv var til stede under attentatet på Krudttønden. Når Helle Merete Brix, som jobber sammen med Vilks og har arrangert flere møter med han som hovedgjest, spør ambassadøren om ikke Vilks også burde inviteres, er svaret dette: Kun danske og franske borgere er invitert.

Anses som paria

Vel, jeg vil tro at det ville vært mulig å gjøre et unntak – hvis det ikke var slik at en person som står opp for friheten, opp for Europa, og ofrer sin egen frihet i kampen mot vår tids mørkeste krefter, ble ansett som paria.

Som Helle Merete Brix skriver i Weekendavisen (ikke på nettet):

Han er en ven af mig, og jeg har i årenes løb arrangeret en lang række offentlige møder med ham. Det er ikke nemt at finde lokaler, og det er ikke nemt at finde kunstnere, der vil sidde i panel med ham. Jeg har vænnet mig til at tænke på Vilks som et menneske, der skal behandles anderledes.

Vilks som har levd med en fatwa i 11 år skal vite at han nok har en bred og varm støtte på grunnplanet – i folket i Skandinavia. Så får «de pene» spise sine østers og drikke sjampagne i fred på nybonede gulv, mens vi andre tar den krevende jobben på bakken. For vår alles felles frihet…