Økonomi

Trump anklager Merkel for å motarbeide NATO

USAs president bruker ikke bare Twitter. Han har sendt brev til en rekke statsledere, også Erna Solberg, før NATOs toppmøte 11-12. juli, der han forlanger at landene hever budsjettene til to prosent av BNP til Forsvaret. Brevet til forbundskansler Angela Merkel har en særdeles streng tone.

I målrettede brev til en rekke av USAs NATO-allierte land går Donald Trump ut mot de land som han mener ikke oppfyller kravet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på et felles forsvar.

Her får særlig den tyske forbundskansler Angela Merkel unngjelde. Hun blir direkte beskyldt for å motarbeide NATOs sikkerhetspolitiske linje, melder Berlingske.

Underfinansiering

«Fortsatt underfinansiering av Forsvaret ødelegger alliansen sikkerhet og gir andre allierte en unnskylding for ikke å møte deres egne militære forpliktelser, fordi andre ser Tyskland som en rollemodell», skriver Trump i brevet til Merkel. Nettopp denne rollemodellen som Merkels Tyskland har gjort seg til i Europa – via EU – forplikter, selv om forbundskansler Merkel begynner å ligne en skygge av seg selv.

Foran NATOs toppmøte i Brussel 11-12. juli har Trump sendt lignende brev til en rekke land, også Norge, og hvor tonen i brevet skal være svært direkte. Særlig hva gjelder hvilke mottrekk USA vil foreta seg hvis ikke landene begynner å ta innover seg hvilke forpliktelser de enkelte har for å styrke forsvarsbudsjettene. Man kan altså ikke lenger forvente at USA skal være «redningen» og måtte foreta de investeringene som er nødvendig for (også) å redde Europa – mens Europa prioriterer pengene på helt andre ting. Kanskje ikke minst innvandring.

Åpenbart har statsminister Erna Solberg tatt «signalene». På Regjerings halvårige pressekonferanse 26. juni skrøt hun av Norges arbeid med å nå dette to prosent-målet, med henvisning til NATO og Trump, men hun unnlot å nevne at dette ikke er noe hun og Høyre har prioritert – for det er Fremskrittspartiet som har jobbet hardt for dette i Regjeringen.

Brevet ble sendt landene i juni, og har vært velkjent, ikke minst i Norge, men innholdet – og tonen – til en rekke land er først nå offentliggjort i en rekke amerikanske medier. Ifølge The New York Times hevder Trump at en flere land har feilet med å møte de sikkerhetsforpliktelser som alliansen ellers deler.

«Hvis dette fortsetter vil vi i USA overveie USAs sikkerhetsmessige forpliktelser rundt om i verden», lyder det i brevet.

Trump legger heller ikke skjul på at det ikke kun er i Det Hvite hus bekymringen ligger, men også i USAs kongress.

Ingenting skjer

Trump skriver videre i brevet til Merkel at USA fortsetter med å sette av ressurser for å forsvare Europa på et tidspunkt «hvor kontinentets økonomi – inkludert Tysklands – er god», men hvor «sikkerhetssituasjonen er usikker». Det mener Trump ikke lenger er holdbart for USA.

Han legger heller ikke skjul på at han er særlig skuffet over de land som ingenting har gjort de siste år. Han sier at det vil være vanskelig for USA å opprettholde en sikkerhetsmessig paraply over Europa, samtidig med «at amerikanske soldater dør eller blir såret på slagmarken rundt om i verden». Videre minner han om at de europeiske NATO-land allerede på toppmøtet i Wales i 2014, mens Barack Obama var USAs president, lovet å arbeide for å oppnå to prosent-målet. Men «ingenting skjer», konstaterer Trump.

Ifølge Aftenposten har Norge på 1,6 prosent – og en rekke andre land – en lang vei å gå:

Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI, sier til Aftenposten at toppmøtet i NATO kommer til å handle mye om Trump.

– Trump er usikkerheten her. Alt annet under møtet er teknisk. Det som er uvanlig med Trump er at han rokker ved fundamentet til NATO. Han setter spørsmålstegn ved om solidariteten i NATO står ved lag.

Vel, det kan jo være at USA ikke rokker med fundamentet med NATO, men at de ønsker en mer solidarisk finansiering, eller det som i andre sammenhenger heter «byrdefordeling». Og noen dager (16. juli) etter NATO-møtet, så møter Trump Russlands Putin i Helsingfors.

Og utvilsomt har ikke Regjeringen ved Solberg noen problemer med å finne ut av hvordan Norge skal bruke penger – det er nok å ta av. Stille er det også fra generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, som visstnok skal ha utpekt Norge, Danmark, Nederland og Tyskland som de fire land som utmerker seg spesielt til å kunne oppnå to prosent-målet.