Innvandring

EU: Skal straffe asylsøkere som ikke samarbeider

EU-kommisjonen driver intense forhandlinger før toppmøtet i slutten av juni. Nå diskuteres også et forslag om å straffe asylsøkere som ikke samarbeider f.eks. om identitet.

Foran toppmøte i slutten av juni drives det intense forhandlinger for å få på plass en felles asylpolitikk for de europeiske landene. Det har vært en rekke møter, ikke minst etter initiativ fra den tyske forbundskansler Angela Merkel – som er sterkt presset i egen Regjering. Klarer hun ikke å bidra til en omforent asylpolitikk i Europa innen toppmøtet, vil hennes egen innenriksminster sette kroken på døra til Tyskland.

Helt nye toner

Så har da også realitetene begynte å synke inn i EU-kommisjonen, men da ikke først og fremst at ulike regjeringer vil sette egen nasjon foran EU-prosjektet og unionens manglende evne til å ha kontroll med yttergrensene. Nei, det de begynner å innse er at deres blankpolerte sorte biler og de høye smørbrødene kan bli historie. Den ene etter den andre nasjonen nekter å følge det EU-kommisjonen prøver å iverksette, som igjen skaper splid landene mellom.

Så nå tør de ikke annet enn å diskutere det som har vært fullstendig tabu over tiår, nemlig at det ikke er mulig å føre en asylpolitikk som er så rettighetsbasert som i dag.

For noen dager siden ble det kjent at presidenten i det Europeiske råd, Donald Tusk, er klar til å foreslå oppsamlingssentre for asylsøkere utenfor Europa, hvor de skal få behandlet sin søknad. Det er helt nye toner fra toppledelsen i EU. Motstanderne hevder derimot at det ikke finnes et eneste land som vil ha noe slikt. EUs migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos uttalte nylig følgende:

«Kjenner du noe land – og hvis du gjør det, så vær så snill å gi meg navnet – som er villig til å huse en slik leir?»

Det må en vel kunne kalle rimelig spesielt, all den tid EU har stått i bresjen for at innvandringen er et gode for Europa.

Tøffere behandling

Samtidig diskuterer EU en langt tøffere behandling av asylsøker i Europa som ikke gjør slik myndighetene vil. En rekke av forslagene handler om sanksjoner mot asylsøkere som ikke samarbeider eller som søker asyl i ett land for deretter å reise videre til et annet.

EU-parlamentariker Anna Maria Corazza Bildt sier til Sveriges Radio at hun er positiv.

– Om du ikke samarbeider med myndighetene, om du ikke vil registrere dine fingeravtrykk, om du drar illegalt til et annet EU-land, skal du ikke få bidrag, ikke ha rett til utdanning. Du kan til og med miste retten for opphold, sier Maria Corazza Bildt.

Når så også Cecilia Wikström, også EU-parlamentariker og tilhørende Liberalerna, stemmer i, da skjønner man at det livnar i lundar.

– Man skal vite når man innleder denne prosessen at nå skal jeg være i dette landet, nå er det disse myndighetene som skal ta hånd om meg og gjøre sine kontroller, og da må jeg samarbeide, og det er den eneste måten å få internasjonal beskyttelse på i Europa. Ellers kommer ingen til å behandle søknaden, og det mener jeg er helt rimelig, sier Wikström.

Sveriges migrasjonsminister, Helena Fritzon fra sosialdemokratene, er derimot ikke like taletrengt. Hun vil ikke si hvilken linje Sverige har valgt i forhandlingene. Men nå har Sverige på inn- og utpust argumentert for relokalisering av asylsøkere knyttet til variabler som folkemengde og hvor mange innvandrere landet har fra før. Det er jo ikke det minste rart at Sverige støtter en slik linje, for det vil de selv komme godt ut av og så kan de flytte problemene over til et annet land – mens de selv leker like «human». Dog – etter de siste meningsmålinger der sosialdemokratene faller som en stein og SD vokser til himmels, kan det være at det ringer noen bjeller hos den sittende svenske Regjeringen.

Så er selvsagt flyktningindustrien helt mot alt som tilsier innvandringskontroll. Sara Jonsson som er jurist hos Rådgivningsbyrån för asylsökande i Stockholm prøver seg på det sedvanlige argumentet som har mistet sin kraft:

– Det kan føre til at en person ikke får sitt beskyttelsesbehov prøvet noen gang. Konsekvensene kan jo bli at en som faktisk har beskyttelsesbehov kan bli utvist til forfølgelse og tortur, sier Jonsson.

Ja, det kan faktisk skje, og det kan skje fordi asylsystemet har brutt sammen. Det har asylsøkere uten beskyttelsesbehov ødelagt selv, med god hjelp av slike som Jonsson, og enda verre: Det har skjedd på bekostning av reelle flyktninger.