Meningsmålingsinstituttet Novus har notert seg at en majoritet (56 prosent) vil ha en mer restriktiv asylpolitikk, og har på eget initiativ undersøkt hvorfor.
Konsernsjef Torbjörn Sjöström innrømmer at han innledningsvis trodde at denne holdningen skyldes at folk rett og slett ikke har fått med seg at asylankomstene har minsket kraftig.
Asylinnvandringen har riktignok gått ned, fra 163 000 i 2015 til 25 000 i 2017. Men Migrationsverket innvilget ikke desto mindre 135 529 oppholdstillatelser i 2017.
Hvorfor færre?
Novus kjørte derfor en kunnskapstest før man stilte spørsmål om man ville ta i mot flere, færre eller like mange asylsøkere som idag og deretter et spørsmål om hvorfor man svarte som svarte.
Og sjokk over alle sjokk: majoriteten svarte riktig på spørsmålet om hvor mange asylsøkere som kom i 2017. Sjöström skriver at han ble overrasket, ettersom han altså trodde at de restriktive ikke har forstått at asylinnvandringen har gått ned.
Selv de som ikke visste svaret mente at man burde ta imot færre når de fikk fasit, enda det jo «er langt fra det nivået vi hadde i 2015», skriver Sjöström.
Forståelsen ble imidlertid større da han så svarene på hvorfor folk mener som de gjør.
– Det er lett ut fra den politiske retorikken å tro at velgerne ikke har så stor innsikt. Denne undersøkelsen viser at det er tvert i mot, man har mer innsikt enn den politiske retorikken i debattene antyder, konstaterer han.
Årsaken til at man vil ta imot enda færre er ikke først og fremst på grunn av kulturkollisjoner eller økt kriminalitet, men at integrasjonen ikke fungerer. De fleste svarer at vi må ta hånd om de som har kommet.
– Når vi kan konstatere at flyktning/integrasjon ligger på andreplass i Novus siste undersøkelse om hvilke saker folk er opptatt av, betyr det at integreringen er det viktigste. Man ser asylmottakene. Man ser kostnadene. Man ser at menneskeverdet ikke bli ivaretatt. Målet er ikke overlevelse og et sted å bo, men å få et godt liv, hvilket velgerne i min tolkning innser og derfor sier at vi ikke kan ta imot flere før vi har kommet lenger med integreringen, fortsetter Sjöström.
Ekstrem
Sjöström mener det er lett å bli dratt inn i den polariserende tonen.
– Ellers finnes det så klart en uro rundt kulturkollisjoner og at det leder til økt kriminalitet. Men den var lavere enn jeg trodd. Det er ikke ofte jeg blir overrasket, men her ble jeg det. Jeg burde egentlig ikke bli det. Men det er lett å bli dratt inn i den polariserende tonen det blir i politiske debatter og på lederplass. Svenskene er ekstreme i sin toleranse. Den finnes fortsatt der, selv om det ikke synes i det offentlige rommet, men vi skal ikke glemme det, avslutter han.
Svenskene er ekstrem – i sin toleranse.