Aktuelt

Fittemelding henlagt

I dag kunne politiet fortelle Senterpartiet noe vi alle visste: Å true med politiet passer best til 6-åringer.

Det er fristende å gå til politiet hvis man mener at noe ikke er slik det rettmessig bør være. Det er til og med fristende å true med å gå til politiet, hvis noen ikke gjør slik vi mener de bør. Og noen ganger fungerer det også, særlig hvis trusselen rettes mot 6-åringer, da er en gjerne i en alder hvor Politi er noe du ser opp til og kanskje drømmer om å bli når du blir stor.

Litt mer pinlig er det å benytte samme strategi når du leder et politisk parti som sitter i vårt høyeste folkevalgte organ, Stortinget. For vi kan levende forestille oss at der er det mye lek, fjas og støy, men vi har også en forhåpning om at våre ledende nasjonale politikere kjenner politiets rolle, ikke minst begrensninger.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum viste med all tydelighet at partiet har en vei å gå når det gjelder å løse interne problemer. For det første satt Sp på et varsel om sexmeldingen som hadde blitt sendt til partikollega Liv Signe Navarsete i to år uten å skjønne at det var et varsel, og gjorde dermed ingenting. Navarsete på sin side sa heller ingenting. Når så saken ble offentlig, skjønte Sp heller ikke hva de skulle gjøre – bortsett fra å å sette i gang jakten på noen som kunne bære skylden. «Stå frem innen onsdag – ellers så går vi til politiet!», lød den barske beskjeden fra den ellers så smilende Slagsvold Vedum, som selvsagt ingen bet på. Men for Navarsete ble den to år gamle meldingen plutselig en uoverkommelig belastning, så hun måtte sykemelde seg.

Onsdagen kom og gikk, uten at Sp hadde en eneste syndebukk. Så var det bare å tusle til politiet da, for har man sagt A får man si B. Det vitner om handlekraft, eller noe slikt.

Men i dag forklarte politiet Sp hvordan ting ser ut fra deres synsvinkel, og det pent pakket inn i et for politikerne kjent byråkratispråk:

Vest politidistrikt mottok 26. april 2018 en anmeldelse fra Senterpartiet der partiet anmelder «mulig straffbart forhold» som gjelder «elektronisk melding med obskønt og trakasserende innhold». Både anmeldelse og meldingens innhold er gjort kjent og omtalt i media. Den aktuelle meldingen er fra februar 2016.

De aktuelle straffebestemmelser i denne saken er straffeloven § 266 og § 298. Den sistnevnte bestemmelse har en strafferamme på ett år og forholdet er i så fall foreldet jf. Straffeloven § 86 a. Straffeloven § 266 har en strafferamme på to år og etter denne bestemmelse er et eventuelt straffbart forhold ikke foreldet.

Vest politidistrikt starter ikke etterforsking i saken. Det mulige straffbare forholdet i saken er i dag over 2 år gammelt. Alvorligheten i det anmeldte forholdet sett i forhold til den ressursbruken som vil gå med til etterforskning tilsier etter vårt skjønn at det ikke er riktig å prioritere saken. Et moment i avgjørelsen har vært at melder har vært kjent med saken i flere år uten tidligere å anmelde den. Den formelle beslutningen for avgjørelsen er at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. En forholdsmessighetsvurdering inngår regelmessig som begrunnelse for en slik beslutning.

Det blir ikke gitt skriftlige begrunnelser for denne type avgjørelser. Avgjørelsen kan påklages til statsadvokaten.

Da er det vel bare en ting å gjøre, ta ut sykemelding til en er kommet seg til hektene igjen. Og så har jeg en mistanke om noe annet: Guttegjengen har sikker på bakrommet diskutert denne meldingen, og det kan jo være at de enda grubler på hvem som egentlig sendte den. Slik natterangel på en hytte i Gokk kan jo ha en viss sløvende effekt, men de har nok (igjen) erfart at det som i en animert tilstand er hysterisk morsomt kan få litt problemer i møte med dagslyset. Vi får minne oss om at selvironi ikke er en ueffen egenskap.