Islam

Kyss meg der sola aldri skinner

Alle som lever i frie europeiske samfunn har fått med seg at islams inntog utfordrer friheten. Islam utfordrer kjernen av vår frihet, slik som religionsfrihet og menneskerettigheter, og benytter seg av de samme for å tilrøve seg rettigheter. All den tid problemer er «små» velger vi å overse det, men vi vet de vokser. Derfor må rammene defineres før den tid, og vi må si fra: Nei takk, din frihet skal ikke gå på bekostning av min.

Jon Engen-Helgheim (Frp): «Det som er viktig i denne typen politikk, når det gjelder nikab, burka og bønnerop, er å sette rammer før det blir et problem.»

Nemlig, bedre føre var enn etter snar.

Sist gang Frp foreslo å forby bønnerop konkluderte Justisdepartementet med at et generelt lovforbud mot bønnerop er i strid med religionsfriheten.

«Jeg blåser i hva menneskerettsbestemmelser sier i denne saken. (…) Jeg er opptatt av at folk skal ha fred og ro i sine nærmiljøer, og det betyr å ikke bli forstyrret med bønnerop.»

Det er et sunnhetstegn når Helgheim blåser langt i menneskerettighetene når det kommer til islam, fordi er det noe islam ikke bryr seg noe om, er det andres religionsfrihet og menneskerettighetene i Vesten.

Det er flere enn islamistene som ønsker å radbrekke menneskerettighetene til det ugjenkjennelige, blant annet nestekjærlige biskoper, islamofile marxister, postmoderne akademikere, naive politikere og ikke minst sadomasochistiske feminister.

For en gjeng!

Gudskjelov (sic), det er ikke det sekulære Norge som skal måtte tilpasse seg islam. I Norge er religionsutøvelse noe som tilhører den private sfæren. De fleste av oss går ikke rundt og flagger religiøs tilhørighet. Ikke minst av respekt for religionsfriheten, der din frihet er like mye verdt som min.

I Norge klatrer vi ikke opp i tårn fem ganger om dagen for å minne befolkningen om at de må ned på knærne og be til Allah. Nordmenn flest er sekulære individualister og vi tåler så vidt kirkeklokkene på søndager. Kristendommen tilhører en 1000-årig historie i Norge, det visker vi ikke ut med et pennestrøk, men: glem bønnerop i våre byer!

Islam handler om alt annet enn tankefrihet som undertegnede er oppvokst med. Islam er det motsatte av personlig frihet. Islam tømmer deg for personlig kreativitet. Religionsfrihet må aldri bli offentlig sanksjonert tvang for å blidgjøre eller tilfredsstille islam.

Er det en menneskerettighet å kunne plage omgivelsene med bønnerop tidlig om morgen? Nei, det er ikke det. Like lite som det er en menneskerett å ha en hane galende i nabolaget.

Og er det slik at religionsfriheten handler om at vi må akseptere halalkjøtt? Tortur-slakting av dyr og snikinnføring av halal i butikkene. Er det for eksempel slik at religionsfriheten innebærer at arbeidsgivere må akseptere ramadan? At ansatte eller elever i skolen slutter å spise på dagtid, er oppe nattestid for å ta til seg næring – som går på bekostning av produktivitet/ytelsesevne, sykefraværet og kanskje humøret og egen sinnsstemning. Er det det virkelig religionsfrihet dreier seg om?

Er det en menneskerettighet å kunne kle seg som en i beste fall en religiøs tulling fra oldtiden, i verste fall etterape en krigsherre, eller gjør et knefall for patriarkatet, slik at du ekskluderer deg selv storsamfunnet? Eller enda verre: fra arbeidsmarkedet og blir dagdriver og NAV-klient.

Er det virkelig slik at religionsfriheten skal kunne trumfe landets normer og verdier?

Hvilken menneskerett er det å ta seg til rette bak et religiøst slør uten å ta konsekvenser av egen handling? Hvis du er tilhenger av kjønnsapartheid av religiøse grunner, ja, da kan du med rett kreve kjønnssegregert svømmeundervisning for dattera di på skolen, slik at alle andre må tilpasse seg din religionsfrihet?

Er flerkoneri en menneskerettighet? Er det en rettighet fordi du kan peke på at den såkalte profeten Muhammed hadde åtte koner? Da må vi akseptere polygami blant «noen» i Norge? Ja, kanskje til og med betale for det, kanskje via «retten til» familiegjenforening.

Kyss meg der sola aldri skinner.

Vi er i Norge nå. Vi skal da sannelig ikke tilpasse oss islam. Intolerante religiøse mennesker skal ikke få lov til å breie seg i det offentlige rommet, verken under dekke av religionsfrihet eller menneskerettigheter.

I Norge har vi stadig flere landsmenn som lever i klan- og æreskulturer. De lever ikke i henhold til de samme menneskerettighetene som de begrunner sine rettigheter med. Er det greit? Skal vi se gjennom fingrene og late som om – særlig unge jenter som lever ufrie liv – skal ofres i religionsfrihetens navn?

Når du gir islam lillefingeren sluker den hele hånden, og i dragsuget går de europeiske menneskerettighetene og dens religionsfrihet.