I august i fjor rapporterte Sveriges Television at anmeldelser av trusler og vold i skolen fordoblet seg på fem år fra 2012 til 2017. – Volden har blitt grovere og holdningene, hvordan man kan svare lærere eller si til lærere, det er en enorm forskjell, sa rektor ved Wendela Hellmanskolen i Härnösand, Ulla Nyström Theander. Elevene som anvender trusler og vold i grunnskolen blir også yngre og yngre.
Utviklingen bekymret både skoleledere og Lærernes riksforbund.
Truende foreldre og slektninger
I februar i år slo fagforeningen på ny alarm: det blir stadig mer vanlig at foreldre dukker opp på skolen og truer lærere. – En ny problematikk, konstaterte ordfører i Lærernes riksforbund Åsa Fahlén. Hun gjorde også oppmerksom på at enkelte skoler rett og slett unnlot å rapportere inn tilfeller av trusler, vold og mishandling, i frykt for at skolen skulle få rykte som dårlig. Likevel viste altså Arbeidsmiljøetatens statistikk at antallet grove trusler og vold hadde fordoblet seg på fem år.
Nå viser en ny undersøkelse gjennomført av nettmagasinet Dagens Sämhälle at hele syv av ti kommuner har innført ekstra sikkerhetstiltak på skoler. Visse skoler har ansatt vektere på heltid. Dagens Sämhälle eies av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), og tar for seg nyheter og debatter av interesse for offentlig sektor.
Nettmagasinet har spurt samtlige av landets kommuner og de ti største friskoleforetakene om hvilke sikkerhetstiltak de har iverksatt på grunnskoler eller gymnas de siste to-tre årene. 170 kommuner og fem frittstående skoledere har svart.
På det plagede Härnösand gymnas blir alle inngangsdører låst, og elever og personale har fått identifikasjonskort med navn og bilde. Besøkende må henvende seg til skolens resepsjon, og det siste året har skolen hatt daglige besøk av en vekter. Skolen har hatt så store problemer med hærværk, tyveri, bråk mellom elever, at man har måttet installere overvåkningskameraer, kodelåser og DNA-merket alt verdifullt utstyr.
Beskytte personalet
De fleste kommunene har innført lignende tiltak de siste to-tre årene. Nærmere halvparten av skolene planlegger ytterligere sikkerhetstiltak. 20 kommuner som enda ikke har innført tiltak, oppgir at de kommer til å gjøre det.
På Wendela Hellmanskolen oppdaget Skoleinspeksjonen så store mangler ved tryggheten og studieroen at kommunen truet med en bot på 650 000 kroner. Skolens nye rektor, Sara Mattson, forteller om mye bråk, slagsmål, tyverier og elever som utløste brannalarmen. Etter at man installerte overvåkningskameraer ved elevskapene og lite oversiktelige områder på skolen, har tilstandene blitt noe bedre.
Tre av fem gymnas i Norrköping har ansatt vektere på heltid. Andre kommuner kaller inn vektere ved behov. I Kristianstad gjør man det for å beskytte personal som kommer tidlig eller går sent. – Skolenes kostnader for vektere har økt. Det er jo en ganske ny kostnad og vi må begynne å følge utviklingen, sier planleggingssjef i barn- og utdanningsforvaltningen i Kristianstad Håkan Nilsson til Dagens Sämhälle.
Også her har man fått et problem med at elevers foreldre og slektninger dukker opp på skolen og er truende mot personalet.
Kristianstad er i ferd med å oppføre to nye skoler, og begge vil få et fåtall inngangsdører og bemannet resepsjon rett innenfor hovedentreen. – Før var det en selvfølge at foreldre kunne komme når de ville og overvære undervisningen, men nå kan vi ikke la mennesker ta seg inn i skolen sånn uten videre, konstaterer Nilsson.
«Forandret toneleie i samfunnet»
Friskoler har også skjerpet sikkerheten. Personalet blir undervist i hvordan de skal takle voldsomme angrep. Friskoleforetaket Academedia er landets største, og sikkerhetssjef Paula Hammerskog bekrefter det kommunale skoler opplever: foreldre som kommer til skolen opptrer truende og aggressivt. – Toneleiet i samfunnet har forandret seg. En liten konflikt blir raskt stor og føler foreldre seg underlegne, kan de ty til trusler, sier hun.
En av årsakene til den skjerpede sikkerheten oppgis å være det rasistiske angrepet på den innvandrertette grunnskolen Kronan i Trollhättan i 2015. Den 21 år gamle Anton Lundin Pettersson gikk til angrep med kniv og sverd, og tre, to lærere og en elev, ble drept. Under etterforskningen fant politiet mengder av rasistisk og nazistisk materiale på Pettersons bopel, og et brev der Petterson oppga innvandringen og samfunnsutviklingen som motiv for ugjerningen.
– Det finns en annan medvetenhet nu om att skolor inte är allmän plats, säger Ove Johansson, tillförordnad chef för utbildningsförvaltningen i Trollhättan.
Han tror att de flesta nya skolor som byggs kommer att ha ett fåtal ingångar, som i princip hålls låsta.
– Men även om man låser ska ju eleverna ut på rast. Så det här är inte lätt.
Årsaker til den skjerpede sikkerheten oppgis blant annet å være:
- Truende foreldre
- Konflikter mellom elever
- Trusler om skyting
- Anlagte branner
- Vold mot lærere
- Tyveri av datautstyr på dagtid
- Innbrudd
- Uvedkommende på skolens område
- Tyveri
- Hærværk
- Mistenkt narkosalg
- Mistanke om våpen på skolen
- Voldsforherligende grupper oppholder seg rett utenfor skolen
- Ukjente personer tar kontakt med elever
Den aggressive mentaliteten de aktuelle elevene og foreldrene utviser, skaper ikke bare utrygghet på svenske skoler. Svenske sykehus har også fått merke sin del av den. Det vi ser utfolde seg, er den samme trusselkulturen gutter og unge menn fra klanssamfunn praktiserer i det offentlige rom og institusjoner som for eksempel biblioteker. Det skal vi se nærmere på i del to.