Innsparket

Kvinnefrigjøringshilsen fra Jeanette

Jeg velger å gratulere min mann. For i disse dager ville jeg ikke hatt rettigheter eller rettferdighet uten han, da det ikke er kapasitet for vern av kvinner som meg.

I dag slåss kvinnegrupper mot hverandre. Det er de som slåss for like rettigheter for alle kvinner og de som slåss for at kvinner skal få dekke seg til, for hijaben og niqaben.

De som slåss for hijaben og niqaben forstår ikke at opprinnelsen til slike plagg verken støtter kvinnedagen eller kampen for de rettigheter som kvinnedagen ble skapt for. I praksis kjemper veldig mange kvinner – og menn – mot grunnlaget til kvinnefrigjøringsdagen.

Mot dem som oppriktig ønsker fellesskap, likeverd og likestilling. De blir anklaget for å spre hat mot dem som ønsker å splitte samfunnet i ytterligere grupper. Som bedriver segregering i praksis.

Kvinnedagen er polarisert. Gruppetilhørighet og gruppepress. Motstand til frigjøring og krav om rettigheter.

Gratulerer til min mann

Jeg velger derfor å gratulere min mann. Fordi han etterlyser mine preferanser. For å gi meg komplimenter og hjelp når det trengs. For stolt å stå ved min side. For å være sterk nok til å være sjefen i situasjoner som trenger det. For å lytte og la meg gråte når det behøves. For å vise meg frem som en skatt. For å ønske meg lykke og hell. For å skape muligheter for mestring i kompliserte oppgaver.

Han som gir den tilliten, støtten, kjærligheten, komplimentene og verdiene som han ønsker i retur. Han som redder meg fra frykten for dem som jobber mot kvinnedagens frigjøringsprosjekt. Han som gir oss begge friheten til å elske hverandre. Han som forstår viktigheten av kvinnefrigjøring. For meg, for han og for oss. Takk, kjære.

I disse dager ville jeg ikke hatt rettigheter eller rettferdighet uten han. I disse dager finnes det ikke kapasitet for vern av kvinner som meg.

Nyter friheten

For tenk at jeg ikke lenger står i +40℃ grader, tvangsgiftet, voldtatt, gravid og mishandlet, mens jeg stryker skjortene til de fire mannfolka i svigerfamiliens hus i Pakistan. Tenk at jeg har en mann som elsker meg. For jeg vokste ikke opp i en kultur som verdsetter kvinnefrigjøring. Jeg løp til friheten som kvinnedagen annonserte. Jeg løp til et verdifullt liv.

Jeg står ikke lenger gravid i +40℃ og lager mat til svigerfamilien for å bli straffet med voldtekt fordi maten ikke var tilfredsstillende. Jeg får heller roser og ros av den mannen som verdsetter likeverd. For han er jeg ikke utlending eller offer. For meg er han ikke hvit eller fremmed.

Vi er bare to stykker som nyter friheten til å elske hverandre.