Innvandring

Krangel om fordeling av migranter i EU

EU prøver å få fordeling av migranter mellom medlemslandene som en del av asylreformene. Noen land, spesielt i Øst-Europa, raser over å bli fratatt selvråderetten i innvandringsspørsmålet. Andre, spesielt Sverige og Tyskland, som har ført en uansvarlig innvandringspolitikk, klynker om solidaritet. Yttergrenseland, som Hellas og Italia, trenger avlastning, men EU tør ikke føre en bærekraftig politikk.

I natt braket EUs ledere sammen i et forsøk på å bli enig om hvordan migrantene i Europa skal håndteres, og av hvem. Men toppmøtet er enda ikke kommet til sin avslutning, og hvis nattens lange møte bak lukkede dører var en forsmak på hva resultatet kan bli, er det ingen grunn til å være optimist.

Asylreform med relokalisering

Stridskjernen i EU er relokalisering av migranter som del av asylreformen. EU kaller det selvsagt «flyktninger». For derav er vel håpet om «öppna era hjärtan», som den tidligere svenske statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte det, eller Angela Merkels «Wir schaffen das». Men det var EU som sviktet da det gjaldt, den ytre grensekontrollen fungerte ikke og EU innså alvoret for sent. Nå skal de europeiske landene betale prisen.

Forslaget om å reformere EUs asylsystem med å fordele migrantene mellom landene har satt sinnene i kok, særlig i Øst-Europa, der Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn ikke ikke vil finne seg i en slik  diktering fra EU-kommisjonen. «Vi bestemmer selv vår innvandringspolitikk», lyder det derfra, mens pipen har en helt annen lyd fra Sverige. Deres «vellykkede» innvandringspolitikk og ikke-eksisterende svenske tilstander, er i ferd med å føre Sverige til sammenbruddets rand. Men heller å innrømme feilene, så skal den svenske regjeringen påføre andre land samme feilslåtte politikk.

Også Merkels åpne dørs politikk ble raskt lukket, men ikke raskt nok. Derfor er det da også Sveriges statsminister Stefan Löfven og Tysklands kansler som går i bresjen for å få en kvotebasert fordeling av migrantene til å bli en (fast) del av asylreformen. For EU skjønner at de ikke kan foreta samme prosess som ble ført da relokaliseringprogram-ideen ble født.

Tvungen relokalisering

Ungarn og Slovakia tok den tvungne relokaliseringen til EU-domstolen fordi de hevdet at EUs omfordeling var ulovlig og måtte annulleres, De kritiske landene mente at EU ikke tok opp i seg det substansielle i dere klage, nemlig at vedtak i EU skal forholde seg til en rekke prosedyrer, ikke minst at land ikke skal bli påtvunget noe mot sin vilje. Det er det hele selvråderetten handler om, og som skal være grunnpilaren i EU. Å bestemme selv hvem som skal være landets befolkning må kunne kalles en sentral del av selvråderetten.

Men saken ble avvist av domstolen. EU-domstolen mente at Ungarn og Slovakia var forpliktet til å ta imot asylsøkere fastsatt etter relokaliseringsprogrammet, da avtalen «kunne vedtas innenfor rammen av en ikke-lovmessig prosedyre og følgelig utgjør en ikke-lovmessig rettsakt». Med andre ord kom domstolen til at EU hadde en slik mulighet fordi prosessen var å betrakte som gjennomført i en nødsituasjon. Og siden det var en ikke-lovmessig rettsakt var det heller ikke noe krav om deltakelse fra landenes parlamenter, ei heller at EUs rådsforhandlinger og -avstemninger skulle være offentlig. Videre omtalte domstolen den pålagte relokaliseringsavtalen som «mindre inngripende foranstaltninger».

Hvem som hadde stelt i stand denne nødsituasjonen ble det ikke sagt så mye om, men det spørs hvor mange ganger et slikt argument kan benyttes. Ei heller er alle landene enig i at det er mindre inngripende å bli påtvunget migranter. EU-president Donald Tusk har over tid skjønt at å tre dette over hodet på medlemslandene ikke er det smarteste unionen gjør. Men akk, han er jo selv fra Polen, som jo er ett av de landene som sterkt motsetter seg kvotefordeling.

Siden all kunnskap forteller at en slik migrantfordeling er elendig politikk, så roper de samme om manglende solidaritet. Som om det er en konkurranse vi sitter i.

Politikk byttes ut med solidaritet

I et nylig brev til stats- og regjeringssjefene sier EU-president Tusk at «forpliktende kvoter har vist seg å være høyst splittende». For selv om EU tredde et slikt midlertidig relokaliseringsprogram ned over medlemslandene, har det i liten grad blitt gjennomført. Kun omkring 32.000 migranter er fordelt av den opprinnelige planen på 120.000. (Norge har tatt sin tildelte del, faktisk som det første landet – og det frivillig, da vi ikke er EU-medlem). Tusk mener at hele ideen om relokalisering bør droppes fra asylreformen. Det får ikke bare Löfven og Merkel til å se rødt, men også yttergrenselandene reagerer.

Ifølge Berlingske kaller EUs innvandringskommissær, Dimitri Avramopoulos, Tusks tankegang for «antieuropeisk»og mener han underslår et grunnleggende EU-prinsipp om solidaritet: «Solidaritet handler ikke bare om å ta alle godbitene», sa Avramopoulos – som er fra yttergrenslandet Hellas.

Til nyhetsbyrået TT sier Löfven at «Vi kan ikke helt plutselig gi slipp på prinsippet om at alle land skal være solidariske og ta sitt ansvar. Vi har en felles ytre grense og da må vi ha et felles ansvar for migrasjonspolitikken».

EU er helt på ville veier. De bør ta et rådslag med flyktningekspert Paul Collier, så kanskje de kommer i havn – men neppe til sommeren 2018, som planen er. Svaret er ikke fordeling av migranter, svaret er å lukke grensene til Europa.