Forskjellsbehandling og diskriminering

Jødehat mindre blant befolkningen enn blant muslimer

En ny rapport avdekker at antisemittiske holdninger er på en nedadgående kurve blant befolkningen i Norge. Samtidig avdekkes det at negative holdninger til jøder er betydelig større blant muslimer, og at befolkningen er mer negativ til muslimer enn jøder.

I dag kom en ny rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) som ser på holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017.

Resultatene for 2017-rapporten, som er sammelignet med funnene fra 2011, viser at det fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er mindre utbredt enn for fem år siden, heter det i rapporten.

Befolkningens holdning til jøder

Samlet sett er andelen i befolkningen med utpregede fordommer mot jøder gått ned fra 12,1 til 8,3 prosent. Andelen i befolkningen som overhodet ikke støtter negative påstander om jøder, har økt fra 55 til 69 prosent. Enkelte antisemittiske forestillinger er likevel fortsatt tydelig til stede, men mindre markante enn for fem år siden. For eksempel støtter 13 prosent påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», mot 19 prosent i 2011, og og 18 prosent, mot tidligere 26 prosent, mener at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Den samme tendensen finner HL-senteret for negative følelser og sosial avstand til jøder. 6,7 prosent, mot tidligere 9,8 prosent, av respondentene føler motvilje mot jøder og 5,9 prosent, mot tidligere 8,5 prosent, vil mislike å ha jøder som nabo eller i vennekretsen. Forklaringen på nedgangen mener HL-senteret kan ligge i et endret offentlig klima, der medier og politikk har viet større oppmerksomhet til antisemittisme som samfunnsproblem, blant annet som følge av terroraksjoner mot jøder i Europa.

Senteret peker videre på at det finnes det enkelte resultater som er mer problematiske. Særlig belyser funnene at holdninger til jøder blir påvirket  – og tilspisset – av holdninger til Israel og Midtøsten-konflikten.

Muslimers holdninger til jøder

Muslimers holdninger til jøder har over tid vært et tema til debatt. I motsetning til forrige rapport, har HL-senteret i denne rapporten tatt for seg muslimers holdninger til jøder. Rapporten avdekker at muslimske innvandrere som har vært bosatt minst fem år i Norge, skiller seg ut i undersøkelsen. 28,9 prosent, mot 8,3 prosent i befolkningen, støtter negative påstander om jøder.

42 prosent i det muslimske utvalget, mot 13 prosent i befolkningen, mener for eksempel at «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi». Bare 9 prosent, mot 46 prosent i befolkningen, avviser denne påstanden. 28 prosent av muslimene, mot 13 prosent i befolkningen, støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».

Det heter videre at, som i befolkningen for øvrig, er negative holdninger til jøder i det muslimske utvalget hyppigere blant menn, blant personer over 45 år og blant personer med lav utdanning. Andelen for antisemittisme ligger spesielt høyt blant eldre muslimer (over 60 år). Det påpekes at fordommer mot jøder er mer utbredt blant muslimer enn i befolkningen generelt, finner man også i undersøkelser fra andre europeiske land.

Befolkningens holdning til muslimer

HL-senteret har også denne gangen spurt om befolkningens holdninger til muslimer. 34,1 prosent har utpregede fordommer mot muslimer.

48 prosent støtter påstanden «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets», mens påstanden «Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet» støttes av 42 prosent. 39 prosent støtter at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», og 31 prosent mener at «Muslimer ønsker å ta over Europa».

Videre heter det at 27,8 prosent føler motvilje mot muslimer, og samlet sett 19,6 prosent som vil mislike å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen. I 2011 var det imidlertid noen flere som ønsket å holde sosial avstand til muslimer. Og der det er grunnlag for direkte å sammenligne befolkningens holdninger til muslimer med dens holdninger til jøder, er avvisning i 2017 mer utpreget mot muslimer enn mot jøder. For sosial avstand er det 19,6 mot 5,9 prosent i jødenes favør, og for motvilje 27,8 mot 6,7 prosent.

Jødenes holdninger til muslimer

Det jødiske utvalget er også spurt om deres holdninger til muslimer. Funnene tyder på at negative holdninger til muslimer er langt mindre utbredt i det jødiske utvalget enn i befolkningen for øvrig.

Mens 39 prosent i befolkningen mener at muslimer er en «trussel mot norsk kultur», støtter 22 prosent i det jødiske utvalget denne påstanden. 87 prosent av jødene støtter påstanden om at voldshandlinger mot muslimer er et «angrep på vårt samfunn», og 71 prosent mener at dette viser at hat mot muslimer har blitt et alvorlig problem i Europa.

HL-senteret viser til at i det jødiske utvalget var andelen høyt utdannede veldig høyt (76 prosent).

Samarbeid

Bare et mindretall av respondentene rapportere at de selv har opplevd diskriminering i løpet av de siste 12 måneder. 35,5 prosent av muslimene og 28 prosent av jødene har «ofte eller noen ganger» blitt gitt følelsen at de ikke hører til det norske samfunnet. 27 prosent av muslimene og 18,5 prosent av jødene har opplevd at personer oppfører seg avvisende mot dem når de får vite om deres religiøse tilhørighet. 14 prosent muslimer og 11 prosent jøder forteller at de direkte er blitt utsatt for trakassering.

Senteret viser til at erfaring med å bli diskriminert i hverdagen forekommer noe oftere blant muslimene, mens følelsen av å være sårbar er mer utbredt blant jødene.

64 prosent av jødene, mot 26 prosent av muslimene, sier de unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de er redd for negative holdninger. Begge grupper synes fordommer i befolkningen mot egen gruppe har blitt mer utbredt de siste fem årene.

75 prosent av jødene og 47 prosent av muslimene svarte at jøder og muslimer deler noen felles erfaringer som minoriteter i Norge, der 81,5 prosent jøder og 70 prosent muslimer tror de kan samarbeide mot fordommer og diskriminering.