Den liberale svenske innvandringspolitikken har vært uforståelig for mange av oss i flere år. Rapportene derfra har heller ikke vært betryggende når det gjelder politisk kontroll, ikke minst hva gjelder økonomiske konsekvenser, og nå bekrefter den svenske Riksrevisjonen våre antagelser.
Riksrevisjonen påpeker at når en regjering foreslår en reform i en proposisjon til riksdagen, skal forslaget bygge på en grundig analyse av hvilke konsekvenser det kan få for en rekke områder. Mellom 2004 og 2015 har det kommet 26 proposisjoner med forslag som på ulike måter påvirker folks muligheter til å søke beskyttelse i Sverige. Riksrevisjonen har undersøkt konsekvensanalysene som ligger til grunn i disse proposisjonene, opplyser de om i en pressemelding.
Resultatene er nedslående.
Revisjonen er blitt gjennomført på grunn av den store betydningen innvandringspolitiske beslutninger får for berørte personer, kommuner og myndigheter. Videre har Riksrevisjonen lagt til grunn det faktum at alle langsiktige prognoser av innvandringspolitikken for årene 2004 og 2015 har undervurdert statlige utgifter. De siste estimater har avdekket en undervurdering på flere milliarder kroner i året.
– Godt dokumenterte og treffsikre konsekvensanalyser er en forutsetning for at risikoen, økte utgifter og bieffekter som kan forutses og forebygges. Det gjør det også lettere for berørte aktører å forberede seg på fremtidige oppgaver, sier revisor Helena Lindberg.
Gjennomgangen viser blant annet at mange av proposisjonen helt manglet vurderinger av hvordan antall som søker om eller tildeles oppholdstillatelse i Sverige, kan bli påvirket av forslagene. De få vurderingene som er gjort er i hovedsak så dårlig underbygget eller så kortfattet gjort rede for, at påliteligheten ikke kan bedømmes.
Manglene gjelder også for en rekke andre områder. Få av de proposisjonene som Riksrevisjonen har gransket lever for eksempel opp til kravene om omfattende og langsiktige finansielle analyser.
– I de tilfeller der budsjetteffekter er rapportert, mangler ofte forklaringer på hvordan det er beregnet og hvilke antakelser eller premisser som ligger til grunn. Det gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten på analysen eller gi kvalifiserte synspunkter på forslagene, sier Tommi Teljosuo, prosjektleder for revisjonen.
Bare tre av de 26 undersøkte proposisjonene rapporteres visse konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, mens 16 fullstendig mangler en slik analyse. Ingen av forslagene i proposisjonen rapporterer noen som helst konsekvenser for likestilling og bare tre av dem forventes å ha noen betydning for integreringen.
– Vår oppfatning er at dokumentasjonen ikke alltid er fremkommer med anerkjente vitenskapelige metoder. Valg av metode, utvalg av data og beregninger gjøres i liten grad rede for. Det er også uvanlig med referanser til forskning og andre kunnskapsgrunnlag. I 20 av de 26 gjennomgåtte proposisjonene manglet helt analyser av risiko og usikkerhet, sier Teljosuo.
I revisjonen har både proposisjoner som kan ha bidratt til flere asylsøkere til Sverige og de som kan ha hatt en begrensende effekt blitt studert, og resultatet er det samme: manglende konsekvensanalyser.
Det er nesten ikke til å tro at Sverige styres på et så sviktende grunnlag.