Barn i utlandet

Bra, Jan Bøhler! Hva sier Listhaug nå?

Aps Jan Bøhler våger det andre ikke gjør: Han tar opp en av de mest betente verkebyllene i integreringspolitikken: barn og unge som sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland. Hvordan vil innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug forholde seg?

Verre anti-integreringstiltak fra foreldrenes side finner man knapt: Hjemsendelse og også regelrett dumping av barn i tredje verden, typisk Pakistan, Somalia og Irak. De to sistnevnte landene er såkalte flyktningprodusenter i tillegg. Men barna til disse med flyktningstatus kan altså bo der, år ut og år inn.

Jeg skal vokte tungen min, for er det ett tema som HRS virkelig har jobbet hardt med, så er det nettopp å få på plass en politikk som sørger for at barna holdes på skolen her i Norge, her de skal leve sine voksne liv. Det handler dertil om deres rettsbeskyttelse, deres grunnleggende menneskerettigheter og også beskyttelse mot grove overgrepstradisjoner som arrangerte ekteskap og kjønnslemlestelse, samt religiøs indoktrinering på koranskoler. Her er en skole vi besøkte i pakistansk Gujrat, der vi har informasjon om at norskpakistanske barn har blitt plassert: et regelrett fengsel for jenter.

I denne type fengselsbygningen skulle det den gang befinne seg norskpakistanske jenter på koranskole under forferdelige forhold.

Vi skrev en grundig rapport i 2004, Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn. Her fremmet vi en rekke fornuftige tiltak for å sikre barna oppvekst under trygge forhold i Norge.

I 2009 fulgte vi opp med ny rapport, De glemte barna – om barn og unge som ikke er i den norske grunnskolen, der vi kunne konkret tallfeste antall barn og unge i grunnskolen som manglet i norske skoler.

  • I Oslo kommune manglet 1 852 elever.
  • På landsbasis manglet 3 877 elever.

Dette burde ha skapt et politisk jordskjelv. Men, nei da. Politisk ledelse ville ikke ta tak i verkebyllen. Ei heller tok Solberg-regjeringen 1 tak i problematikken. Nå venter vi på ny politisk plattform fra Solberg. Skal det gripes fatt?

Utfordrer Listhaug på Stortinget

Vi har møtt barn og unge (i Pakistan og Gambia), og en av familiene som sendte alle de fire norskfødte barna til fars kone nummer 2 i Gambia. De fikk nesten hele oppveksten der. Nå er de tilbake i Norge, minst en av dem er gift med en fetter, og føder nå tredjegenerasjonsbarn. Altså er de oppført som 100 prosent norske i SSBs statistikker.

Jeg kan avsløre: De er ikke kulturelt norske, tvert om. Og de er helt uskyldige i det som ble gjort med dem, inkludert kjønnslemlestelse.

Jeg kjenner at hver eneste gang jeg skriver om disse problemstillingene blir jeg dypt opprørt – på barna og ungdommens vegne. Et større svik skal man lete etter i nyere norsk historie.

Så griper Aps Jan Bøhler fatt i materien. All honnør for det! Sist onsdag gikk han på talerstolen i Stortinget med dette spørsmålet:

Jan Bøhler (A): I filmen Hva vil folk si og NRKs reportasjer om barn fra Norge på koranskoler i Somalia er det blitt vist at utsending av barn til familiens opprinnelsesland er et redskap for sterk sosial kontroll som hindrer god integrering. I rapporten Transnasjonal oppvekst fra Institutt for samfunnsforskning framgår det at et stort antall barn sendes på lengre utenlandsopphold, særlig i Somalia, Irak og Pakistan.

Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å ta vare på disse barnas rett til en trygg oppvekst i Norge?

For oss i HRS blir dette virkelig en test av handlekraften til også Listhaug. 

Et tips til Bøhler: Krev et nasjonalt elevregister. Da får vi oversikt over hvor mange barn som ikke er i den norske grunnskolen, og da har dere også oversikt over hvem deres foreldre er.