To kvinner ble drept og åtte skadet da den 18 år gamle marokkanske asylsøkeren Abderrahman Mechkah gikk til angrep på tilfeldige kvinner i Åbo på torsdag. Nå viser det seg, som så mange ganger før, at finsk politi hadde fått tips om at Mechkah «virket radikalisert», heter det i en NTB-melding.
Det er ikke første gangen:
Barcelona og Cambrils 17. august 2017: 14 drept og minst 50 skadet. Politiet tror at terrorcellen over tid hadde planlagt et angrep i mye større skala med bilbomber utplassert flere steder, angrep mot katedralen Sagrada Familia og kniv/økseangrep på tilfeldige mennesker i forrvirringen som ville oppstå. Denne planen utgikk da bombefabrikken, hvor terroristene fremstilte sprengstoffet kjent som «Satans mor», eksploderte og blant annet drepte cellens antatte leder, den marokkansk-fødte imamen Abdelbaki es Satty. Spansk etterretning opplyser at Sattys navn har dukket opp i forbindelse med etterforskningen av et islamstisk nettverk som rekrutterte unge muslimer til terrorgrupper. Han hadde også et nært forhold til Rachid Aglif, en av terroristene bak terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004, hvor 192 mennesker ble drept og tusenvis skadet.
De fleste av de svært unge terroristene, hvorav de fleste ble skutt og drept av politiet før de fikk myrdet flere, kommer fra byen Ripoll i Katalonia. Her virket Satty som imam i en moskè, hvor han altså skal ha radikalisert hele elleve unge menn uten at noen fattet mistanke. Etter sigende forstår ingen i den lille byen – eller i selve moskèen – hvordan dette kan ha skjedd. Men når VGs utsendte spør om radikalisering, vil folk plutselig ikke ha navnet sitt på trykk lenger og/eller avslutter samtalen. En lokal innbygger oppfatter miljøet rundt moskeen som svært lukket.
Og som i Nice: Katalonia, som både Ripoll og Cambrils ligger i, har vært et arnested for jihadisme og salafisme, importert fra Qatar og Saudi-Arabia, i over ti år, skriver VG.
Flere sikkerhetseksperter ble ikke overrasket da terroristene valgte seg ut Las Ramblas i Barcelona og badebyen Cambrils for å utføre sine terrorangrep. Katalonia har nemlig vært et Salafisme er en svært konservativ form for islam, som blant annet tar til orde for å implementere sharia.
….
I dag finnes det rundt 50 moskeer i Katalonia som ifølge politiet forkynner salafisme. Det er over halvparten av alle moskeer av denne typen i Spania. Politiet har i mange år varslet sin bekymring for spredningen av salafistmoskeene.
– Tarragona-regionen har det høyeste antallet salafistmoskeer i hele Europa, sier Lorenzo Vidino, forsker ved George Washington University, som har forfattet en studie om salafisme i Katalonia, til Politico.
Men tilsynelatende vet ingen i den vesle byen noe som helst om radikal islams og salafisters innflytelse og virksomhet i regionen. Hvor sannsynlig det lyder, får den enkelte bedømme selv
London 3. juni 2017: 8 drept og 48 skadet da Khuram Shazad Butt, Rachid Redouane og Youssef Zaghba først kjørte en bil inn i folkemengden på London Bridge, før de løp til det folkerike strøket Borough Market og stakk ned tilfeldige. I 2016 ble britisk-pakistanske Butt filmet og omtalt i en TV-dokumentar om britiske jihadister. 27-åringen hang da sammen med to av Storbritannias verste hatpredikanter Abu Haleema og Mohammed Shamsuddin, som begge er godt kjent av myndighetene og landets sikkerhetstjenester. Av politiet ble han omtalt som et viktig medlem av den forbudte ekstremistgruppen al-Muhajiroun. Han var også blitt rapportert til politiet for forsøk på å radikalisere barn. Redouane var ikke kjent av politiet fra før, men var en avvist asylsøker som hevdet å komme fra enten Libya eller Marokko. Han vekslet mellom å bo i Dublin og Marokko. Britisk-marokkanske Zagbah, som også hadde italiensk statsborgerskap, følger derimot mønsteret: Han arbeidet for en islamsk TV-kanal i London, men i 2016 ble han stoppet av politiet på en italiensk flyplass. Politiet fant IS-materiale på mobiltelefonen hans, varslet britisk politi og fotfulgte Zaghba i de ti dagene han var der før han returnerte til Storbritannia.
Manchester 22. mai 2017: 23 drept og over 250 skadet da gjerningsmannen, den 22 år gamle, britisk-libyske Salman Abedi, utløste en hjemmelaget spikerbombe på en konsert hvor det var store mengder barn. Abedi hadde flere ganger reist til Libya og muligens også Syria, hvor han sannsynligvis mottok terrortrening. Han var kjent som radikalisert av britisk og utenlandsk etterretning fra før. Hans egen mor skal ha tipset myndighetene om sønnen. Både faren, som er tilhenger av radikal islam og kjempet med al-Qaida-assosierte grupper i opprøret mot Gaddafi, og brødrene ble pågrepet i forbindelse med terrorangrepet.
Stockholm 7. april 2017: 5 drepte og titalls skadde i et såkalt lastebil-angrep. Gjerningsmannen var den avviste, men ikke utsendte, asylsøkeren Rakhmat Akilov fra Uzbekistan. Det svenske sikkerhetspolitiet mottok informasjon om Akilov i 2016, men lyktes ikke i å følge den opp og skal ha bedømt ham som en «marginal figur» i utkanten av ekstremisgrupper.
London 22. mars 2017: 5 drepte og over 40 skadet i nok et «bilangrep». Gjerningsmannen Khalid Masood, som ble skutt og drept av politiet, hadde forbindelser til en radikal moskè.
Berlin, 19. desember 2016: 12 drepte og 48 skadet da en islamist kapret en semitrailer og meide ned besøkende på et tradisjonelt julemarked i Berlin. Den avviste asylsøkeren Anis Amri, med lang kriminell løpebane og vurdert av tysk etterretningstjeneste som en trussel mot landets sikkerhet, ble skutt og drept av italiensk politi på flukt fra Tyskland.
Normandie, 26. juli 2016: 1 drept. Adel Kermiche og Abdel Malik Petitjean stormet en kirke under messe og skar over strupen på presten Jacques Hamel mens de ropte «Allahu Akbar». Begge var på politiets radar fordi de hadde forsøkt å ta seg til Syria. Kermiche ble dømt til fengsel for forholdet, men ble løslatt tidligere og hadde attpåtil på seg en elektronisk fotlenke da han deltok i terrorangrepet på kirken i Normandie.
Nice, 14. juli 2016: 86 drepte og over 400 skadet da en kriminell tunisier førte en tung lastebil inn i folkemengdene som feiret 14. juli på strandpromenaden i Nice. Mohamed Lahouaiej Bouhlel ble skutt og drept av politiet. Terrororganisasjonen IS erklærte at han var en av «deres» og etterforskningen viste at Bouhlel var sterkt interessert i jihadistisk materiale. Kort etter presenterte nyhetsbyrået Reuters Europa for et litt annet bilde enn det vi vanligvis forbinder med den vakre kystbyen Nice, som er blant landets fremste rekrutteringsområde for jihadister. Dusinvis av muslimske innbyggere i byen har de siste årene reist til Syria for å krige. – Nice er den byen som i størst grad har blitt påvirket av jihadist-fenomenet, sa ekspert på radikalisering i Frankrike, David Thomson til Reuters. Han forklarte at en av hovedgrunnene er at den militante islamisten og hatpredikanten Omar Diaby har drevet utstrakt predikantvirksomhet i de fattige områdene av Nice siden 2010
Manganville, 13. juni 2016: 2 drepte. En fransk politioffiser og hans kone ble drept utenfor og i deres hjem av en islamist i byen Manganville utenfor Paris. Gjerningsmannen Larossi Abballa, som holdt parets vesle sønn som gissel før han overga seg, var kjent av franske myndigheter som radikalisert og allerede straffedømt for terrorrelatert kriminalitet.
Brussel, 22. mars 2016: 32 drepte og over 300 skadet da selvmordsbombere angrep lufthavnen – med to spikerbomber – og metrostasjonen i Brussel. IS tok på seg ansvaret, og sporene gikk til en terrorcelle basert i den uroplagede belgiske bydelen Molenbeek, hvor mange av de involverte i terrorangrepene på Paris i 2015 og Brussel enten bodde eller opererte fra. Det er grunn til å minne om at hovedmannen bak angrepene i Paris, den da internasjonalt etterlyste Salah Abdeslam, skjulte seg i bydelen i hele fire måneder før han ble pågrepet rett før terrorangrepene i Brussel. Ettersom Abdeslam er født og oppvokst i området, hersker det liten tvil om at flere i bydelen må ha visst både hvem og hvor han var, uten å melde fra til myndighetene. Opprørspoliti måtte da også utkommanderes i forbindelse med pågripelsen, da en stor gruppe unge menn gikk til angrep på politiet med fyrverkeri og flasker mens de erklærte sin støtte til «helten» Abdeslam.
Paris, 13. november 2015: 130 drepte og nærmere 400 skadet. Bevæpnede islamister angrep seks forskjellige steder i Paris. IS påtok seg ansvaret. Frankrike erklærte umiddelbart unntakstilstand, og den er enda ikke opphevet.
København, 14-15 februar 2015: 2 drepte og flere såret da islamisten Omar El-Hussein angrep debattmøtet på Krudttønden og forsøkte å trenge inn på en Bat Mitzva hvor det oppholdt seg over 80 mennesker i København. El-Hussein hadde en kriminell løpebane, men var ikke kjent av etterretningstjenesten fra før. Under avsoning av en dom ble imidlertid fengselsledelsen oppmerksom på at han ga uttrykk for ekstreme islamistiske holdninger og ble stadig mer radikalisert. Tre ganger varslet de Kriminalomsorgen, som på sin side ikke tok seg bryet – nokså spesielt med tanke hans trosfellers angrep i Paris noen uker før – med å varsle hverken København kommune eller Politiets etterretningstjeneste (PET) om saken, heller ikke da han ble løslatt bare 14 dager før terrorangrepet.
Paris, 9. januar 2015: 4 drepte og 11 skadet i en jødisk matbutikk i Paris som en støtteaksjon for Charlie Hebdo-angrepet to dager før.
Paris, 7. januar 2015: 12 drepte og 11 skadet i angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjon. IS påtok seg ansvaret. De til sammen tre gjerningsmennene ble alle drept av politiet. Said og Cherif Kouachi angrep Charlie Hebdo, mens deres nære venn Ahmedy Coulibaly drepte fem og såret 11 to dager etter. Alle tre var kjent av fransk sikkerhetpoliti som militante islamister fra før. Cherif Kouachi hadde tidligere blitt dømt til tre års fengsel for terrorrelatert kriminalitet i 2008, men sonet bare 18 måneder. Både Said og Cherif ble arrestert i 2005, mistenkt for medlemsskap i gruppen Buttes Chaumont som sendte terrorister til Irak.
Brussel, 24. mai 2014: 4 drepte. Fransk-algiriske Mehdi Nemmouche angrep et jødisk museum i Bryssel i Belgia, hvor han skjøt og drepte fire personer. Han hadde forbindelser med radikale islamister og var vendt tilbake til Frankrike etter å ha tilbrakt et år sammen med IS i Syria.
London, 22. mai 2013: Den britiske soldaten Lee Rigby ble slaktet på åpen gate i London av de to britisk-nigerianske konvertittene Michael Adebolajo og Michael Adebowale. De to islamistene kjørte først Rigby ned, for så å hakke ham ihjel med kniver. Også her var begge gjerningsmennene kjent for den britiske sikkerhetstjenesten fra før. Adebolajo hang sammen med den nå forbudte islamistgruppen al-Muhajiroun, ledet av Omar Bakri Muhammad og Anjem Choudary. Allerede i 2010 hadde den kenyanske anti-terrorgruppen advart britiske myndigheter om Adebolajo, som de mente planla å trene med den somaliske terrorgruppen Al-Shabaab. Adebolajo ble deportert fra Kenya til Storbritannia, som ikke gjorde noe mer med saken.
Frankrike, mars 2012: 7 drepte. Den fransk-algiriske islamisten Mohamed Merah drepte først tre franske soldater av ikke-vestlig opphav, før han angrep en jødisk skole og drepte en rabbi og tre barn i alderen tre til åtte år. Merah var i forveien kjent for den franske etterretningen. Et dokument viste at han hadde vært under overvåkning siden 2006 fordi han var medlem av den islamistiske organisasjonen Forsane Alliza, som var mistenkt for å oppfordre til vold og terrorisme og senere ble forbudt fordi de oppfordret borgere til å dra til Afghanistan for å drive jihad. Merah ble bedømt som en mann «med evne til å reise og assistere andre militante med logistikk».
Foruten torsdagens angrep har altså islamister – som attpåtil var kjent av myndighetene fra før – etterlatt seg 329 drepte barn, kvinner og menn og nærmere 1500 skadet bare siden 2012. Dette er ikke et politi- og etterretningsproblem; det er helt og holdent et politikerskapt problem som følge av den samme politiske ledelsens hybris. De har påført politiet og etterretningstjenesten en nær sagt umulig oppgave. Regningen for europeiske politikeres manglende magemål og påfølgende tap av kontroll er i ferd med å bli veldig høy.