Kan vedkommende bli lærer? Lege? Tillitsvalgt i LO-systemet? Leder av idrettslaget? Statsråd? Ansatt i et departement? Offiser i forsvaret? Kollega i utallige bedrifter, med sine tradisjoner – fredagspils, seminarer, utflukter, julebord, firmaturer?
Neppe.
Det er utrolig få posisjoner i det norske samfunnet der det salafistiske verdisettet passer inn. Et salafistisk verdisett er å sette seg utenfor posisjonene i et vestlig samfunnsliv, fra topp til bunn. Det må vi bare si rett ut. Konsekvensen av denne selvsegregeringen blir det de så klager over i ettertid: At de blir diskriminert. At i Vesten er det (de ekte) muslimer mot røkla. I Vesten respekteres alle, bare ikke (de ekte) muslimene. Vestens toleranse er hyklersk, sier de. Men det er galt: Vesten reagerer konsekvent mot alle lignende verdisett, som er aggressivt intolerante, homofobiske, antidemokratiske, imot menneskerettihgeter, især kvinners rettigheter, som ikke håndhilser, som ikke kan gjøre en hel rekke jobber og som til overmål mener Vestens foretrukne kjæledyr – hunden – er uren og det mest populære kjøttet – bacon – er haram.
Jeg skjønner ikke hvordan man kan løse dette dilemmaet på noen enkel måte. De muslimene som har lyktes godt, har jo ikke dette salafistiske verdisettet – som Abid Raja, VGs Shazia Sarwar, Hadia Tajik osv.
Salfistene nøyer seg ikke med å isolere seg, som amishfolket, ved å binde seg til en førmoderne livsform, nei, de klager på at det er vi som stenger dem ute. De blir aggressive av sin egen selveksklusjon. De ser nemlig sin de facto marginale posisjon i et sekulært, vestlig samfunn som en hån mot det perfekte verdisettet, forordnet av Gud selv og gyldig fra evighet til evighet. Som Qureshi sa på Dax18 25. april 2016, etter hukommelsen: ”Vi vil være like norske som alle andre. Vi er en del av vi-et. Men så skyves vi ut.”
Ja, de skyves ut. Det må vi være så ærlig å innrømme.
Tolerante samfunn er knallharde mot intolerante grupper og deres medlemmer. Det norske samfunnet er ingen søndagsskole, selv om det er demokratisk, selv om det kåres til verdens beste, selv om det er et av sivilisasjonshistoriens bedre produkter, ja, selv om det har realisert mange av idealene i islam, vil mange muslimer selv si – trygghet, fred, tillit og omfordeling.