Terrorangrepene i Europa kommer stadig tettere, og var det ikke for våre overarbeidede etterretningstjenester, ville der vært enda flere. Gårsdagens angrep i London var det tredje på like mange måneder. Problemet er nå så åpenbart at den politiske ledelsens sedvanlige «det har ingenting med islam å gjøre» glimrer med sitt fravær. Til gjengjeld er flosklene «terroristene kommer aldri til å vinne», «nå må vi stå sammen» og «vi vil aldri la oss kue» ytterst populære, gjerne kombinert med uttrykk for vantro og sjokk.
Eller påstander om at terroren er «meningsløs», slik statsminister Erna Solberg har twitret etter de siste. Hun twitrer selvfølgelig mot bedre vitende, for terror er aldri meningsløs – der er alltid et formål og/eller en ideologi som ligger til grunn.
Europas politiske ledelse har tillatt nettopp en slik ideologi vokse nær sagt uforstyrret frem i vår midte, og attpåtil har man innvilget asyl til flere av den aggressive, totalitære og menneskefiendtlige ideologiens fanebærere når de har flyktet fra regimer som har bekjempet både dem og ideologien deres med undertrykkelse, forfølgelse og våpenmakt. I årenes løp har følgelig antallet tilhengere i Europa økt jevnt og trutt, og terroren har naturligvis fulgt i deres kjølvann.
Land etter land har innført diverse tiltak for å bekjempe ideologien og i deres opprinnelsesland bidrar til vi til å nedkjempe dem militært. Samtidig som sikkerhetstjenester og terrorforskere advarer om at de utgjør den største trusselen mot våre samfunn, forklarer myndigheter og andre forståsegpåere at det hele er vår egen feil, da vi ikke er inkluderende, respektfulle eller romslige nok mot tilhengerne. Vi burde nemlig ta dem inn i armkroken, gi dem flere klemmer og vise dem på alle mulige måter at de er hjertelig velkomne i vårt fellesskap. I Sverige vil man f.eks. stille dem først i bolig- og arbeidskøen når de kommer «hjem» etter å ha deltatt i massemyrderier og -voldtekter, tortur og slavehandel sammen med sine åndsbrødre og -søstre i det de oppfatter som Selveste Drømmesamfunnet™ . Hvis ikke kan de kanskje bli lei seg – og føle seg stigmatisert og generalisert, må vite! – og begå enda flere terrorangrep enn de allerede gjør.
Den aktuelle ideologien og dens tilhengere har faktisk erklært våre samfunn krig, og fra eget territorium oppfordrer lederne europeiskbosatte meningsfeller om å angripe samfunnene som tåpelig nok har latt dem slå seg ned, befeste seg og spre ideologien sin. Mange land, særlig velferdsstatene i Nordeuropa, har attpåtil sponset virksomheten deres, enten ved trygdeutbetalinger til enkeltpersoner eller med statsstøtte til deres utallige organisasjoner.
Så hva er det nå for en ideologi? Aftenposten har svaret:
Radikal ekstremistisk terror? Uæh, det lyder jaggu skummelt.
Wikipedia beskriver forresten ideologien radikal ekstremistisk terror slik:
Radikal ekstremistisk terror en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til radikal ekstremistisk terror. Radikal ekstremistiske terrorister ønsker at radikal ekstremistisk terror ikke bare skal være radikal ekstremistisk terror som skal tros og praktiseres av radikal ekstremistiske terrorister, men også et politisk system og et lovverk (Radikal ekstremistisk terror-lovene) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av radikal ekstremistisk terror vil styrke radikal ekstremistisk terrors stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter radikal ekstremistisk terrors hellige bok; Radikal Ekstremistisk Terror. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Radikal Ekstremistisk Terror foreskriver dem.
Radikal ekstremistisk terror har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater. Radikal ekstremistisk terror kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.
Det er med andre ord av aller største viktighet at vi skiller mellom moderate radikal ekstremistisk terror-tilhengere og ekstreme radikal ekstremistisk terror-tilhengere.
For å beholde flere av de første enn de siste, bør vi se å legge ut velkomstmatten og få opp inkluderingsdampen fortere enn svint. Så er du i det hele tatt en ansvarlig samfunnsborger som ikke ønsker å se godtfolks – i alle aldre, med alle bakgrunner – blod flyte i gatene, sørger du for å gi din lokale radikal ekstremistisk terror-tilhenger en god klem allerede i dag!
Det kan aldri bli klemmer nok, og ærlig talt: hva slags demokrati er vi egentlig hvis vi ikke har rom for en solid dæsj radikal ekstremistisk terror-ideologi?