Når «de rotløse» prøver å rive ned det nordmenn har nært og kjært, må vi ta til motmæle. Norge er en bitteliten, bevaringsverdig kultur på lik linje med den tibetanske kulturen, som de samme folka kjemper med nebb og klør for å bevare.
Er ikke det helt koko!? 🙂
Norsk kultur
Fra Finnmark, Seiland
I norsk natur finner vi unike og uberørte fjellområder der fjellmassene klatrer flere tusen meter opp av fjordene. Vi har blå isbreer, brusende elver, glitrende fjellvann og dype raviner. Vi har fantastiske fossefall som stuper ned i bratte skråninger. Vi har kysten med utallige viker med sund og øyer der land går ut i havet bare avbrutt av druknede elvedaler.
Vi har et kulturlandskap med slåtteeng, slåttemyr, naturbeitemark som er et resultat av menneskelig bruk gjennom tusenvis av år. I Lofoten har vi en levende kulturhistorie og levende kystkultur som tusenvis av tilreisende besøker hvert år. Ikke minst er hele vårt langstrakte land velsignet med frisk luft og klart rent vann.
Ørnevegen og Nærøyfjorden er innskrevet på UNESCO’s liste over verdensarv og kåret til en av de best bevarte stedene av magasinet National Geographic.
Vegaøyene fikk verdensarv status fra UNESCO i 2004 med følgende begrunnelse: Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen.
De to fjordarmene av Sognefjorden: Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden er kjent som de smaleste, villeste og mest dramatiske i verden som også står på samme listen. Bergstaden Røros er en av de få gruvebyene i verden som også er oppført på listen over verdens kulturarv.
Norsk kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært gjennom flere tusen år.
Norsk folkesjel
UNESCO skriver følgende om kultur:
«Hvis menneskenes kulturelle identitet trues, vil også freden være truet. Kultur defineres som den helhet av karakteristiske, åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk som kjennetegner samfunnet eller en sosial gruppe. Kulturen omfatter livsstil, måter å leve sammen på, verdisystemer, tradisjoner, kulturarv og livssyn i tillegg til språk og skapende kulturuttrykk.»
Olav Tryggvason-statuen på torget i Trondheim (fra Visitnorway)
For mange nordmenn er identiteten forankret i norsk natur.
Hvert år og i alle sesonger valfarter nordmenn til naturen. Mange reiser til hytta enten ved kysten eller på fjellet. Nordmenn bruker naturen som rekreasjon. Det surrealistiske og uforglemmelige norske naturlandskapet er helt ulikt alt annet her på jordkloden. Det er i dette landskapet vi finner norsk folkesjel.
Norsk historie strekker seg fra istiden til kristning under Olav Trygvasson til vår tid med Norges grunnlov. Første tegn til kristen tro i Norge er datert til 600-tallet. I en strevsom hverdag var man avhengig av hverandre. Kristendommen var med på å bygge opp lojalitetsstrukturer og virket samlende.
Kristningen fikk stor innvirkning på folks livsførsel. I gamle dager var sosial omsorg, utdanning og helsevesen i klostrene og kirkene. Det var et samlingspunkt for mennesker i en strevsom hverdag og kirken var et naturlig samlingssted for livets gang fra fødsel til død. Kristendommen har derfor en sentral plass i norsk kultur.
Norsk kultur er dessuten en del av en nordisk kulturkrets og en vesteuropeisk sivilisasjonsfellesskap. Opplysningstiden frigjorde individet fra kollektivet og førte til et enormt kunnskapsløft med teknologiske og industrielle nyvinninger. Det la grunnlag for menneskerettighetene, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, kvinnefrigjøring, moderne rettssystem og ikke minst fikk vi etterhvert velferdsstaten.
Det er ikke slik at enhver kulturell forandring nødvendigvis er til det bedre.
Hvis en kultur skal utvikle seg i positiv retning krever det årvåkne samfunnsmedlemmer. Kulturelle forandringer bør skje i rolig tempo over tid slik at folk ikke mister seg selv på veien. Slik er det ikke nå.
God 17. mai!
(Forsidebilde: 17. mai-tog på Røros i 1912. DigitaltMuseum)